Tilbake til forsida

 

 

Barclays Bank of UK
anslår at USAs oljeindustri
er den som vil bli rammet
hardest globalt.

 

Skiferolje i fritt fall


Statoil oljeskiferrigg i Williston, Nord-Dakota. (Foto: Ole Jørgen Bratland, Statoil)

 

Av F. William Engdahl
Publisert på oljekrisa.no 27. januar 2015

En av ulempene ved å gå rundt med politiske skylapper, slik ledelsen rundt Barack Obama definitivt gjør, er at deres beslutninger har en lei tendens til å slå tilbake i form av uforutsette konsekvenser.

I september i fjor besøkte utenriksminister John Kerry Saudi-Arabias kong Abdullah i hans sommerpalass ved Rødehavet. Blant kongens rådgivere var prins Bandar “Bush”, tidligere Washington-ambassadør, leder for Saudi-Arabias etterretningsvesen og ansvarlig for krigen mot president Assad i Syria.

Det ble inngått en avtale om at saudiene skulle oversvømme markedet, særlig Asia, med billig olje for å framtvinge en priskollaps. For Kerry og resten av Obama-gjengen var dette en smart måte å slå to fluer - Iran og Russland - i ett smekk.

I stedet for å ta knekken på Russland har dette kraftig akselerert energisamarbeidet mellom Russland og Kina. Det er inngått enorme avtaler som vil flytte det russiske energimarkedet fra vest og EU til øst - Kina, de to Korea-ene og Japan. Putin kansellerte også South Stream-prosjektet og åpnet forhandlinger med Tyrkia om å gjøre dette landet til et energiknutepunkt i stedet. Dermed vil det USA-kontrollerte Ukraina bli satt helt ut av spill som transittland for russisk gass.

I stedet for å ta knekken på Iran, har det påskyndet store energiavtaler mellom Russland og Iran, inkludert nye atomkraftverk. Og, til tross for all innsats fra CIA og israelske hemmelige tjenester som har investert så mye tid, penger og krefter på å skape psykopatene i ISIS eller IS som de nå kalles, sitter Bashar al-Assad fremdeles i Damaskus, med støtte fra Russland og Iran. 

For Washington og de patetiske nykonservative ser ikke noe til å gå som det skal. Det ikke så vel gjennomtenkte oljesjokkspillet har ført til et begynnende skred av konkurser og tap av arbeidsplasser i USAs egen olje- og gassindustri, fram for alt i skiferenergisektoren. Dette vil akselerere de kommende månedene.

13. januar offentliggjorde Dallas Fed et anslag på at 140 000 arbeidsplasser vil forsvinne i USAs største oljestat, Texas. Schlumberger, verdens største oljeserviceselskap, vil redusere arbeidsstyrken med 9 000 ansatte. Overskuddet falt med 81 prosent i 4. kvartal, bl.a. på grunn av avskrivinger på 15 milliarder på virksomheten i Texas. Nest størst i bransjen er Dick Cheneys gamle selskap Halliburton. Også de kommer til å si opp ansatte, men omfanget er ukjent. Konsekvensene sprer seg til produsenter av kjemikalier og utstyr, stålprodusenter, leverandører av infrastruktur, osv.

Som vi tidligere har skrevet, var den amerikanske skiferboomen et Wall Street-produkt, drevet av sentralbankens nullrentepolitikk og Wall Street-bankenes desperate utlånsbehov etter at eiendomsbobla sprakk i 2008. De gjorde gode penger på å forsyne skiferenergiindustrien med såkalte søppelobligasjoner. Denne industrien består i stor grad av små og mellomstore selskaper som kommer til å gå under nå.

Skiferoljevirksomheten er langt dyrere enn vanlig oljevirksomhet. Det er derfor den kalles "ukonvensjonell". Så lenge renta var på bunn og oljeprisen godt over 100 dollar fatet, kunne både oljeselskaper og banker ta sjansen. Det har tatt brått slutt, etter at oljeprisen har falt med 40-50 prosent på sju måneder.

Så lenge prisen var høy, kunne selskapene låne så mye de ønsket. Det gjorde de også. Ifølge et nytt overslag fra Barclays Bank of UK kommer amerikansk og kanadisk oljeindustri til å kutte investeringene med minst 400 milliarder kroner i 2015, ned nesten 30 prosent fra 2014. Dette overslaget ble gjort da oljeprisen fortsatt var på 74 dollar fatet. Det blir langt verre så lenge oljeprisen holder seg rundt dagens 50 dollar fatet. Barclays anslår at USAs oljeindustri er den som vil bli hardest rammet globalt. Godt jobba, John Kerry & Co.

Under boomen fram til september 2014 brukte kanadiske og amerikanske små og mellomstore oljeselskaper over 50 prosent mer enn de tjente. De store selskapene brukte 12 prosent mer enn de tjente. Mellomlegget ble dekket ved hjelp av søppelobligasjoner og lavrentelån i bankene. Nå har bankene fått kalde føtter.

Tapene når snart Wall Street.

De uforutsette konsekvensene av Kerrys tåpelige strategi slår nå tilbake med full tyngde. Snart kan hele den amerikanske skiferoljebobla sprekke og etterlate seg et hav av gjeld og konkursbo. Tåpelig betyr i denne forbindelsen å ikke fatte at i den virkelige verden henger ting sammen.

(Oversatt, forkortet og bearbeidet av oljekrisa.no. Original artikkel her.)