IEA: Frakoplet globalisering?
Av Jan Herdal
Publisert 11. mai 08
På dette nettstedet har vi vært
opptatt av oljekrisas innvirkning på global økonomi. Vi har lenge
hevdet at transportkostnader blir framtidas konkurransefaktor nr. 1,
og at dette vil framtvinge økt lokal produksjon for et lokalt marked.
Det sier sitt om nivået at ordet
relokalisering fremdeles er et totalt fremmedord på norsk. I den
internasjonale Peak Oil-debatten er dette for lengst tatt i bruk som
et nøkkelbegrep i forståelsen av den framtidige samfunnsutviklingen
som vil måtte tvinge seg fram.
Det er viktig å se tre grunnleggende
utviklingstrekk de siste 100 år i sammenheng, og i følgende kausale
rekkefølge:
1. Rask økning i oljeforbruket.
2. Ca. firedobling av arealavkastningen i jordbruket.
3. Befolkningseksplosjon.
Når selve grunnvollen i dagens samfunn - billig
olje - svikter, vil de fleste av oss være feilallokert. Vi vil kort
sagt oppleve at klokka blir skrudd tilbake i forhold til utviklinga de
siste 2-3 generasjoner. Når primær- og sekundærnæringer taper
produktivitet, vil migrasjonen tilbake fra tertiærnæringene måtte ta
til, enten vi vil eller ei.
Flere hender må arbeide med det basale. Med
andre ord: Færre frisører, advokater og informasjonskonsulenter (som
undertegnede).
Gitt mangelen på politisk forståelse og
handling risikerer mange mennesker å komme ille ut. Verst blir det
trolig for millionene i storbyenes slumområder, som i stor grad kom
fra landsbygda for å søke "lykken" i byen. De lever uten
sikkerhetsnett og som regel fra hånd til munn. Bare de heldigste vil
trolig greie å finne veien tilbake til den landsbygda de kommer fra.
Mens slike tanker er fullstendig fraværende i
en stadig mer absurd norsk politisk "debatt", som stort sett består i
at en liten klikk sjarlataner med klippekort til mediene lirer av seg
meningsløsheter for hverandre, finner vi internasjonalt stadig økende
innsikt på de mest overraskende hold.
I den siste månedlige Oil Market Report fra Det
internasjonale energibyrået (IEA) som er offentliggjort i sin helhet
(aprilutgaven) er det blant alle grafer og tabeller over
oljeforsyning, forbruk og lagre trykket en meget interessant artikkel
med den megetsigende tittel "Decoupled Globalisation?" Dette kan
oversettes omtrent med "frakoplet eller splittet globalisering?"
IEA gjør faktisk den observasjon at USAs
økonomiske tilbakeslag synes å ha en mer begrenset effekt på store
deler av resten av verden, inkludert i utviklingsland, og ser dette
som et tegn på at en "frakopling" allerede finner sted.
De tre strukturelle faktorene som støtter
frakoplingen er ifølge IEA følgende:
1. Utviklingsland handler i økende grad med
hverandre.
2. Innenlandske investeringer og forbruk er i økende grad blitt
hoveddrivkraft i de største av disse lands økonomiske utvikling.
3. Prisen på råvarer, hovedeksportvarer for utviklingsland, avgjøres
ikke lenger av de rike lands import, men av økende import fra andre
utviklingsland, noe som har ført til boom for råvareeksportørene.
IEA ser på Kina som et typeeksempel på denne
utviklingen. Halvparten av Kinas eksport går til andre land i rask
utvikling,
særlig til Brasil, India og Russland (hvorav to er naboer). Kinas
innenlandske konsum og investeringer (der nesten halvparten går til
infrastruktur og eiendom) står for 80 pst. av økningen i landets BNP.
Vel, IEA bruker riktig nok dette som et
kjærkomment bevis på at det ikke står så ille til med den globale
økonomien som mange frykter, og at en form for globalisering
fortsetter "med andre midler".
For undertegnede er det særlig en indikasjon på
en utvikling der spesielt det lokale aspektet (pkt. 2 over) vil
forsterkes av stadig økende oljepris. Og at utviklingen i USA har en
stadig mer begrenset innvirkning på den globale oljeprisen.
Et langt alvorligere spørsmål for de OECD-land
som IEA representerer er sjølsagt: Hvem er det egentlig som er i ferd
med å bli overflødig, isoleres og "frakoples" her?
Les hele artikkelen på engelsk
her
(gå til side 7 i rapporten).
|
