Investeringseksplosjonen på norsk sokkel taper effekt. Fallratene øker igjen, etter å ha vært bremset noen år ved hjelp av en investeringsvekst fra 80 mrd. kroner i 2006 til over 135 mrd. kroner i 2009.

Produksjonsfall, råolje, norsk sokkel de siste 5 år:

Produksjon, mill. m3:   Prod.fall, mill. m3:         Fallrate, prosent:
2004: 162,8                                    
2005: 148,1                   14,7                               9
2006: 136,6                   11,5                               7,7
2007: 128,3                   8,3                                 6
2008: 122,7                   5,6                                 4,3
2009: 115,5                   7,2                                 5,9

Ifølge oljedirektoratets månedlige oversikt er det i 1. kvartal i år (foreløpige tall for mars) utvunnet 28 mill. kubikkmeter råolje, mot 30,6 første kvartal i fjor, en fallrate på 9 prosent, eller vel 10 mill. kubikkmeter på årsbasis, om tendensen holder seg.

Dette blir i så fall i volum det største fallet i råoljeutvinning siden 2006, og i prosent det samme som i 2005, det hittil største noensinne.

De produserende oljefelta på norsk sokkel var ved årsskiftet ifølge direktoratets tall nedtappet til totalt 788 mill. kubikkmeter. Det ble i 2009 utvunnet 115,5 mill. kubikkmeter råolje. I år venter direktoratet en oljeutvinning på ca. 110 mill. kubikkmeter. Tall fra 1. kvartal tyder på at det ikke holder.

Et forhold mellom reserver og produksjon på 788 : 110 = vel 7 år er uttrykk for en hårreisende uansvarlig rovdrift i ethvert tilfelle. Til dette kommer at de norske oljefelta er gamle og i gjennomsnitt nedtappet til 18 prosent av opprinnelig innhold.

Normalt burde slike felt for lengst vært inne i en langsom haleproduksjon på meget lavt nivå. En r/p på 12 år ville eksempelvis ha vært langt mer naturlig, tilsvarende en årsproduksjon på ca. 65 mill. kubikkmeter.

Forklaringen på anomalien finner vi i investeringsnivået på sokkelen, som økte fra allerede gigantiske 80 mrd. kroner i 2006, til minst 135 mrd. kroner i 2009, opp 55 mrd. kroner eller nesten 70 prosent på tre år.

Det har som vi ser redusert fallratene noe, men samtidig er det som å male seg sjøl inn i et hjørne. Det har i liten grad handlet om å finne ny olje, men hovedsaklig å øke utvinningstakten i eksisterende felt. Dette resulterer bare i at allerede skrumpende reserver tappes ut enda fortere.

Å opprettholde produksjonen i en slik situasjon ville ganske snart kreve nærmest eksponensiell vekst i investeringene. Denne leken stanser av seg sjøl. Snart er det ikke flere lønnsomme produksjonsbrønner igjen å bore i eksisterende felt. Naturlig fallrate i brønnene på norsk sokkel er ifølge direktoratet nå oppe i 20 prosent pr. år.

Å utvinne 110 mill. kubikkmeter årlig fra reserver som ved årsskiftet var på bare 788 mill. kubikkmeter og som bare tilføres 20-30 mill. nye kubikkmeter årlig, er tall som ikke går ihop særlig lenge. Det skjønner de fleste.

Det er lett å innbille seg at fallet vil fortsette ned mot null i en relativt jevn, fin og kontrollert hyperbel. For at det skal kunne skje, må investeringsveksten fortsette i raskt økende takt. Her ligger katastrofen innebygget.

Etter dagens parametre å dømme vil et sammenbruddscenario etter mitt syn måtte inntre i oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet før 2015.