Investeringseksplosjonen på norsk
sokkel taper effekt. Fallratene øker igjen, etter å ha vært bremset
noen år ved hjelp av en investeringsvekst fra 80 mrd. kroner i 2006
til over 135 mrd. kroner i 2009.
Produksjonsfall, råolje, norsk sokkel
de siste 5 år:
Produksjon, mill. m3: Prod.fall,
mill. m3: Fallrate, prosent:
2004: 162,8
2005: 148,1
14,7
9
2006: 136,6
11,5
7,7
2007: 128,3
8,3
6
2008: 122,7
5,6
4,3
2009: 115,5
7,2
5,9
Ifølge oljedirektoratets månedlige
oversikt er det i 1. kvartal i år (foreløpige tall for mars)
utvunnet 28 mill. kubikkmeter råolje, mot 30,6 første kvartal i fjor,
en fallrate på 9 prosent, eller vel 10 mill. kubikkmeter på årsbasis,
om tendensen holder seg.
Dette blir i så fall i volum det største
fallet i råoljeutvinning siden 2006, og i prosent det samme
som i 2005, det hittil største noensinne.
De produserende oljefelta på norsk
sokkel var ved årsskiftet ifølge direktoratets tall nedtappet til
totalt 788 mill. kubikkmeter. Det ble i 2009 utvunnet 115,5 mill.
kubikkmeter råolje. I år venter direktoratet en oljeutvinning på ca.
110 mill. kubikkmeter. Tall fra 1. kvartal tyder på at det ikke
holder.
Et forhold mellom
reserver og produksjon på 788 : 110 = vel 7 år er uttrykk for en
hårreisende uansvarlig rovdrift i ethvert tilfelle. Til dette kommer
at de norske oljefelta er gamle og i gjennomsnitt nedtappet til 18
prosent av opprinnelig innhold.
Normalt burde slike felt for lengst
vært inne i en langsom haleproduksjon på meget lavt nivå. En r/p på
12 år ville eksempelvis ha vært langt mer naturlig, tilsvarende en
årsproduksjon på ca. 65 mill. kubikkmeter.
Forklaringen på anomalien finner vi i
investeringsnivået på sokkelen, som økte fra allerede gigantiske 80
mrd. kroner i 2006, til minst 135 mrd. kroner i 2009, opp 55 mrd.
kroner eller nesten 70 prosent på tre år.
Det har som vi ser redusert fallratene
noe, men samtidig er det som å male seg sjøl inn i et hjørne. Det
har i liten grad handlet om å finne ny olje, men hovedsaklig å øke
utvinningstakten i eksisterende felt. Dette resulterer bare i at
allerede skrumpende reserver tappes ut
enda fortere.
Å
opprettholde produksjonen i en slik situasjon ville ganske snart
kreve nærmest eksponensiell vekst i investeringene. Denne leken
stanser av seg sjøl. Snart er det ikke flere lønnsomme
produksjonsbrønner igjen å bore i
eksisterende felt. Naturlig fallrate i brønnene på norsk sokkel er
ifølge direktoratet nå oppe i 20 prosent pr. år.
Å utvinne 110 mill. kubikkmeter årlig
fra reserver som ved årsskiftet var på bare 788 mill. kubikkmeter og
som bare tilføres 20-30 mill. nye kubikkmeter årlig, er tall som
ikke går ihop særlig lenge. Det skjønner de fleste.
Det er lett å innbille seg at fallet
vil fortsette ned mot null i en relativt jevn, fin og kontrollert
hyperbel. For at det skal kunne skje, må investeringsveksten
fortsette i raskt økende takt. Her ligger katastrofen innebygget.
Etter dagens parametre å dømme vil et
sammenbruddscenario etter mitt syn måtte inntre i oljedelen av norsk
petroleumsvirksomhet før 2015.