Tilbake til forsiden

 

Det er grenser for
elektrifisering, sjøl i
vannkraftlandet Norge.

 

De farlige utopiene



Sammensetningen av energibruken i Fastlands-Norge 2014.

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 12. oktober
2016

Ifølge NVE brukte Fastlands-Norge i 2014 energi tilsvarende 225 TWh. Elektrisitet utgjorde 117 TWh, eller vel halvparten av dette. På sokkelen ble det brukt 80 TWh, i hovedsak gass. Totalt stod vannkrafta for under 40 prosent av samlet energibruk i Norge.

Nettoeksporten av strøm var samme år 15-16 TWh. Sjøl i vannkraftlandet Norge er det altså klare grenser for hvor mye av total energibruk som kan elektrifiseres med dagens strømproduksjon, sjøl om vi stopper all eksport av norsk vannkraft og overlater kontinentet til kullkraftverkene sine.

Til tross for disse enkle fakta, ser vi at det er utopiene som dominerer norsk energipolitikk, både på politisk nivå, og ikke minst i de statsfinansierte såkalte NGOene med miljø, klima og energi på agendaen. Alt skal elektrifiseres, for da blir alt bedre.

Ikke minst er den pågående tvangselektrifiseringen av sokkelen et uttrykk for at religiøst svermeri kan virke direkte mot sin hensikt. Den reduserer ikke gassforbruket med ett eneste gram (gassen eksporteres og brennes av kunder i stedet for å bli benyttet på installasjonene), og krever dessuten klimafiendtlige tilleggsinvesteringer for milliarder av kroner.

Vestens hysteriske jakt på alternativ energi er ikke vanskelig å forklare. Den "fossile" energien befinner seg på feil sted i verden. EU er nesten uten egen olje og gass, og USAs oljeutvinning har nå falt med over 10 prosent siden toppen ble passert i fjor sommer, ifølge det amerikanske energidepartementets egne tall.

I Tyskland har ikke Angela Merkel bare tidenes asylkaos å svare for. I Europa har hun gått lengst med sin såkalte "grüne Wende". Resultatet er at Tyskland har Europas høyeste strømpriser, i tillegg til at det formelig renner ut milliarder i subsidier fra de offentlige budsjettene.

Andre kan tillate seg et mer nøkternt, faktabasert syn. Til dem hører Russlands president Vladimir Putin, som på World Energy Council i Istanbul framsatte følgende prognoser:

I 2040 vil olje fortsatt utgjøre 26 prosent av global energibruk, kull 25 prosent og gass 24 prosent - samlet 75 prosent. De øvrige 25 prosent vil fordeles på biomasse og biodrivstoff med 10 prosent, atomkraft 7 prosent, vannkraft 3 prosent og annet fornybart med 5 prosent.

Putins anslag er trolig konservative og forsiktige.

Uten å nevne amerikansk skiferolje direkte, sa han at kombinasjonen av høy oljepris og finansielle ressurser gjorde at verden startet energiutvinning som tidligere var ansett som ulønnsom. Resultatet ble overproduksjon og priskollaps. Nå er vi inne i den lengste perioden med synkende energiinvesteringer de siste 45 år.

Russlands president var trygg på at verden vil trenge russisk gass også i framtida. Forhandlingene med Tyrkia om gassledningen Turkish Stream er gjenopptatt, og Nord Stream II til Tyskland går sin gang. Også europeiske realpolitikere er fullt ut klar over at dette er både rasjonell og nødvendig energipolitikk.

De har bare ikke lov til å si det offentlig.

 


Putin på World Energy Council i Istanbul.