Så feil er det mulig å ta

Så galt kan det gå

Oljedirektoratet publiserte ”Korttidsprognosen 2005-2009” 20. juli 2005. Her heter det at ”Væskeproduksjonen, som har ligget mellom 185-195 millioner Sm3 o.e. per år (3,2 millioner fat per dag) siden 1996, er ventet å ligge på dette nivået fram til 2006/2007.”

Av Jan Herdal

På dette tidspunktet var allerede oljeproduksjonen for 2005 langt under pari, og det burde ha blinket noen røde lamper i direktoratet. Resultatet for 2005 ble som kjent 148,5 mill. Sm3 olje, eks. NGL og kondensat.

Grønn søyle viser hva oljedirektoratet så seint som 20. juli 2005 mente ville bli oljeproduksjonen på norsk sokkel i 2005 og 2006. Gul stripe markerer omtrent faktisk produksjon i 2005, og hva direktoratet nå tror vil bli produksjonen i 2006.

Ser vi på grafen blir det enda verre. Her er faktisk 2006 markert med økt oljeproduksjon i forhold til det allerede altfor høye anslaget for 2005 på ca. 160 mill. Sm3.

I dag mener direktoratet at oljeproduksjonen i 2006 vil synke ytterligere 5 prosent - ikke i forhold til sitt eget altfor høye anslag for 2005, men i forhold til den langt lavere faktiske produksjonen på 148,5 mill.

For vel et halvt år siden mente direktoratet altså at det skulle produseres langt over 160 mill Sm3 olje på norsk sokkel i 2006 – nå mener det 141. Det er en bom på minst 20 mill Sm3, eller 12-13 prosent.

Så feil er det mulig å ta. Dette viser også hvor fort feil kan genereres og forstørres i løpet av få år. Hvor mye er egentlig disse prognosene å stole på? Det er spørsmålet en nå er nødt til å stille seg.

OD ser ut til ganske grovt å ha undervurdert effekten av ressursutarmingen på sokkelen, og likeledes overvurdert i hvilken grad ny teknologi kan bøte på denne.

Når et oljefelt er halvveis uttappet eller så, oppstår følgende:

1. Økende fall i utvinningstakten.
2. Økende irregularitet i produksjonen.

Praktisk talt alle de 20 største felta som står for 86 prosent av oljeproduksjonen på sokkelen er godt inne i denne fasen nå.

Pr. dato synes OD fullstendig i villrede, men du hører ikke en lyd, ikke fra ei presse som skal være vaktbikkje, ikke fra politikere som vi må anta skal styre og planlegge etter disse parametrene, i den grad slikt måtte forekomme i dagens Norge.