Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

De forente feilslåtte stater



Vekstbransje i USA: Et moderne, effektivt og konkurransedyktig suppekjøkken. Kundene står til og med i kø.

 

Av Jan Herdal
Publisert 28. januar 2010

 

Jada, det er vilt overdrevet. Foreløpig. Men etter vinterens NSB-krise har jeg ikke greid å få begrepet "feilslått stat" ut av hodet - staten som til slutt slår helt feil fordi den gradvis mister evnen til å ivareta innbyggernes grunnleggende behov.

Overbetalte politikere og direktører springer rundt og lirer av seg de gamle frasene i mikrofonstativene som står på rekke og rad, klare til å filtrere bort virkeligheten. Der ute skjer ingenting, i hvert fall ikke i positiv retning. Tog står. Folk står også. Som sild i tønne på busser og trikker i rushtida.

Snart er det glemt av mediene, og det som ikke står i avisa, fins ikke.

Jeg tør ikke å tenke på hvordan dette kommer til å gå den dagen vi ikke lenger har oljemilliardene å sluse inn i systemet, økonomien begynner å skrante for alvor, og ingenting er gjort for å forberede oss på denne framtida.

Hvor råtten kan en stat bli, før den drukner i sin egen dritt? Hvor korrupt kan en stat bli, før den taper all legitimitet i befolkningen? Hvem trenger en stat som i økende grad bruker skattepengene til å holde liv i en stadig voksende skare av advokater, hodejegere og "kommunikasjons"-rådgivere til 3000 kroner timen?

Noen som husker helt tilbake til høstens svineinfluensa-"pandemi"? Hele stats- og medieapparatet ble kastet inn for å skremme folk til sprøytene. Det ble til og med brukt solidaritetsargument. Du var en skikkelig egoist om du ikke vaksinerte deg. Om du ikke tenker på deg sjøl, så tenk på andre!

Joda, det heter Folkehelsa. De setter salgbare navn på seg sjøl.

Hvor havner verden, om vi skal massevaksineres mot alt? Hva med hensynet til kroppens naturlige immunforsvar, overforbruk av antibiotika og økende resistens? "Vanlig" influensa tar tusener av liv hvert år, uten at det blir noe oppstuss av det. Svineinfluensaen var ikke en gang en spesielt aggressiv variant.

Det hele var et profittløp gjennomført av den globale legemiddelindustrien via Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO er i likhet med Det internasjonale klimapanelet IPCC opphøyet til et såkalt FN-organ. Slik kan legemiddelpusherne skaffe seg en ellers uoppnåelig "merkevarestyrke".

Mange anklager i dag WHO for rein svindel.

Her til lands var det daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen som gikk i spissen for å kjøpe inn 9,2 millioner doser fra GlaxoSmithKline til en pris av 640 millioner kroner. I ettertid har de blitt tvunget å reforhandle en del. Heldigvis er det visst ikke så enkelt helt å utrydde det sunne folkevettet i dette landet.

Det er mulig Hanssen er slik skrudd sammen at han oppriktig trodde dette var til befolkningens beste. Hans yrkesvalg etter politikken tyder ikke på det. Fyren har jo allerede satt inn en halv milliard skattekroner på kontoen til ett av verdens største legemiddelfirmaer. Hans kunder i First House er hemmelige.

"Mot" er for en moderne norsk oberstløytnant å sitte trygt i en panservogn og ved hjelp av knusende overlegen militærteknologi massakrere fattige, forsvarsløse analfabeter som springer rundt med Kalasjnikovs. Greier de fattige en sjelden gang å ta igjen, er de "usle kryp".

I Norge er også fascismen blitt en offentlig vekstnæring, og de som sitter på toppen og avler fram svineriet, kaller seg sosialdemokrater og til og med venstresosialister.

En stat som anser mord på fattigfolk for å være en seier, ja, til og med en prioritert oppgave, har ingen framtid, verken moralsk, politisk eller økonomisk. Det har vært tider da det har vært mulig å føre en relativt sivilisert politisk dialog i Norge. I dag rår igjen løgnene og barbariet grunnen aleine.

Som i kolonien Norge, så i moderlandet USA. Ødelagte liv teller ikke. Millioner av USA-innbyggeres fortvilelse, raseri og hat over Obamas katastrofalt feilslåtte politikk og brutte løfter filtreres effektivt bort av systemmediene, som fylles opp av stadig nye, fikse floskler. Dette har vært NRKs "journalistikk" fra USA i et par generasjoner nå. Derfor aner ikke nordmenn flest noe som helst om det virkelige USA.

Obamas siste heter: - Stormen er over, men ødeleggelsene er her fortsatt.

Det er slikt som imponerer norske politikere, og de vil gjerne lære seg mer av den vidunderlige retoriske teknikken. Hvor mye har presidenten betalt ett eller annet PR-byrå for denne "geniale" setningen? Dette er jo så knakende godt sagt at vi nærmest glemmer alle ødeleggelsene som presidenten uomtvistelig har nevnt i sin tale.

Nettopp det er meningen. Men de som rammes, glemmer ikke.

Det fins radikale, liberale kretser i USA som er fullstendig klar over landets reelle problemer. Les f. eks. her og her. Men å beskrive virkeligheten er egentlig ikke så vanskelig. Å endre den er noe annet. Reell systemkritikk er like lite mulig i USA som i Norge. Da er du politisk død. Irrelevant.

De radikales dilemma blir dermed at de i det lengste må forsvare Obamas stadig mer åpenlyst feilslåtte politikk. De har ikke noe alternativ. Systemet setter rammene, og til venstre for Obama fins ingenting. Hele tankegodset deres kompromitteres. Igjen. Og grunnen er lagt for republikanerne. Igjen.

En evig, fruktesløs runddans. Mens et økende antall millioner der ute fortviler, og den feilslåtte stats karakteristika blir tydeligere for hvert år som går.

Hva om det er selve systemet som står i veien for Obamas angivelige ønske om "endring"? Hva om den borgerlige parlamentarismen og det kapitalistiske økonomiske systemet står for alt annet enn reelt demokrati? Det er vår tids forbudte spørsmål, men for tenkende mennesker blir det stadig mer aktuelt.