Oljefondets mangemilliardtap (633 mrd.) har som ventet avfødt en
styrtsjø av profesjonelt regisserte ikke-debatter i det offisielle
sandkasse-Norge, administrert av en medieindustri som er like
totalt ensrettet og monopolisert som deltakerne.
Situasjonen er surrealistisk. Vi
lever i et markedsdiktatur som framstilles som et
demokrati med meningsbrytning og beslutninger etter samråd og
kompromiss. Men diktaturets klassiske skadevirkninger velter nå
formelig ut av
skapet.
Enhver reell opposisjon er marginalisert og kneblet. Hoffet
regjerer ved hjelp av strategisk plasserte nikkedokker og medløpere. Den bisarre krangelen om "investeringsstrategien"
avslører at verken politikere eller økonomer har noe å diskutere. De
har hele veien vært hjertens enig om det vesentlige:
1. Vi skal pumpe opp mange ganger
mer olje enn hva vi trenger, selge den, og omdanne den til
papirverdier.
2. En økende andel av disse papirverdiene skal bestå av aksjer.
Det var naturligvis en fantastisk
timing å hamstre aksjer rett før det store krakket kom, men alle som
i dag får lov til å framstå som "kritikere" ville ha gjort nøyaktig det
samme, om de hadde sittet i maktposisjon.
Derfor er det maktpåliggende for
hele gjengen å fokusere på latterlige bagateller
- om investeringsstrategi og mandat har vært riktig, om det er tatt
for høy risiko, osv. Og det er like maktpåliggende med sømløst helintegrerte
medier som lar dem gjøre det, i en tilsynelatende evig runddans.
Og konklusjonen på "debattene"? At
rovdrifta på sokkelen skal fortsette som før, og aksjeplasseringene
like så, riktig nok med en mindre, ubegripelig "justering" i
strategien fra Norges Bank.
De tar feil. Hver eneste jævel. Og de
har alltid gjort det.
Det fins nemlig ett alternativ som ingen får lov å snakke om. Det
alternativet har vært, og er for så vidt fortsatt, sjøl om det
begynner å bli lovlig seint, å utvinne langt mindre olje. Ikke mer
enn hva vi trenger til å opprettholde et godt samfunn å leve i.
En så viktig ressurs som olje vil alltid være tryggere enn de
papirrepresentasjonene vi kan få for den. Den kan hentes ut i jevn og rolig
takt slik at det også blir noe igjen til våre etterkommere. Det har
faktisk de fleste land utenom Norge forstått.
Få har vært så kriminelt ansvarsløse
i sin forvaltning av oljeformuen som de skiftende norske
regjeringene. Dette er den største forbrytelsen som er begått i
Norge i moderne tid, og den er utført av lakeier på kommando av EU
og USA.
Når først galt var,
ville det naturlig vis ha vært bedre å plassere formuen i sikrere
statsobligasjoner med lavere avkastning. Det bør være et tankekors
for mange at der det har gått aller verst, er i den såkalt "aktive
forvaltningen".
Spillebula med 200 overbetale
gamblere med Yngve Slyngstad i spissen (11 mill. i inntekt i fjor)
har tapt mer penger enn hva en enkel indeksplassering av pengene,
nesten uten "forvaltnings"-kostnader, ville ha gjort.
Norge ville ha spart 70 milliarder kroner om de hadde holdt seg
hjemme fra jobben.
Slyngstad skal fortsatt få 3,5 mill.
kroner i året på å kaste bort oljepengene. I pressa kalles dette "lønnskollaps"!
Det er direkte patetisk å høre en
finansminister, som til og med går rundt og kaller seg
venstresosialist, preike om langsiktige investeringer, om å sitte
stille i båten, og ikke minst at det er en fryd å eie en stadig
større andel av verdens bedrifter.
Dette er et menneske som fortsetter å
se i det ryggespeilet som alle ellers nå fordømmer. Hun tror på
fortsettelsen av "verden slik vi kjenner den". Men i oljemangelens
verden kommer det meste av dagens produksjonsapparat og
infrastruktur til gradvis å bli mindre hensiktsmessig, og til slutt
totalt ubrukbart.
Konk. Bankerott.
Det er i ferd med å skje et
fundamentalt brudd i utviklinga, men denne virkelighetserkjennelsen
fins foreløpig bare på nettsted av den typen du nå leser. Framtida blir ei helt annen enn hva
nomenklaturet fortsatt later til å tru.
Å sitte med
store aksjeposter i dagens produksjonsapparat er som å eie verdens
største seilskipsflåte idet dampmotoren og seinere eksplosjonsmotoren
får sitt gjennombrudd. Det blir som å drive ei Bibel-sjappe i helvete.
Noen som har sett den svenske filmen "Sånger
från andra våningen"? Den avsluttes med at en småspekulant hiver
dyrt innkjøpte Jesus-krusifikser på dynga. År 2000 gav ikke det
fantastiske jubileumsalget han hadde forventet, og i år 2001 har den
himmelske
sjansen, som vi alle skjønner, gått ut på dato.
Oljefondets tap er hittil
bagatellmessig i forhold til det som kommer. Vi er bare i starten på
ei global økonomisk omkalfatring uten historisk sidestykke i
kombinasjonen tempo og styrke.
Kapitalisme er svindel, og oljefondet
er i virkeligheten i ferd med å svindles fra det norske folk på samme måte
som Anders Jahre og den sosialdemokratiske staten svindlet
Northaship-fondet fra dets rettmessige eiere, krigsseilerne.
Kristin Halvorsen kan jo håpe på at den
dagen folk skjønner det, er hun for lengst avgått som finansminister
og glemt av verden. Sannsynligvis er det hennes primærstrategi.
I april 2007 skreiv oljekrisa.no
dette om finansminister Halvorsen
og regjeringas spekulasjonsiver. La oss med det samme ta med hva
dama
sa om norsk økonomi
så seint som i april 2008.