|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Et Tsjernobyl i Norges naboland?
(4/7-06) I øyeblikket er 5 av 10 svenske atomreaktorer stengt for undersøkelser, etter ei meget alvorlig hending ved atomkraftverket Forsmark. Av Jan Herdal Ifølge eksperten Lars-Olov Höglund, i sin tid sjef for konstruksjonskontoret for Forsmark, kunne svikten i sikkerhetssystemene ha medført en nedsmelting og dermed ei atomulykke på høyde med Tsjernobyl, denne gangen atskillig nærmere Norges grenser. Den svært alvorlige nestenulykka i hva som oppfattes som verdens sikreste atomkraftverk, de svenske, er et skudd for baugen for atomkraftlobbyen. Ut fra ordtaket ”i nøden spiser fanden fluer” har den igjen begynt å selge propagandabudskapet om den ”reine og trygge” atomkrafta til alle som vil kjøpe denne typen virkelighetsflukt. De blir stadig flere, i takt med utviklinga av oljekrisa. Like interessant er det å registrere at det bare som følge av denne etter alt å dømme kortvarige nedstengningen er annonsert ytterligere økning i allerede høye svenske strømpriser. Det hevdes at atomkraftprodusentene taper 15 millioner kroner pr. dag under nedstengningen. Det blir nok de arme forbrukerne som får ta regninga på ett eller annet vis. Mens Norge får nesten all elektrisitet fra vannkraft, består halvparten av svenskenes strømforsyning av atomkraft. Dermed er omtrent 25 prosent av deres elproduksjon satt ut i øyeblikket. Det forbedrer ikke situasjonen at det samtidig er lite vann også i de svenske kraftmagasinene. Stansen betyr også mindre kraft til Nordpoolen, der prisene i øyeblikket er dobbelt så høye som for vel ett år siden, og dermed indirekte høyere strømpriser i Norge. Her til lands er det allerede ekstremt lite vann i magasinene, og det er for lengst annonsert kraftige prisøkninger i løpet av høsten, av enkelte anslått til opp mot 12 500 kroner for en vanlig husstand. Hendinga i Sverige er et varsel om hva som vil skje når også atomkraftproduksjonen begynner å svikte på permanent basis. Mange av verdens atomkraftverk begynner å bli gamle. Samlet sett er det snakk om gigantiske vedlikeholds- og utfasingskostnader. Den virkelige regninga for den planlagte opprydding i og utfasing av Storbritannias aldrende atomkraftverk kommer ikke på som oppgitt 900 milliarder, men 2 000 milliarder (2 billioner) NOK, når man tar med den militære delen og kostnadene til langsiktig lagring av avfallet, skriver f. eks. den britiske avisa Independent 2.april i år. Som påvist i artikler bl. a. på dette nettstedet, er atomkraft både farlig og forurensende. Men det virkelig avgjørende argumentet, som bygger på fysiske lover som ingen kan komme forbi, er at drivverdig uran for konvensjonelle atomkraftverk er utsatt for rovdrift og uttømming på nøyaktig samme måte som oljeressursene. En vesentlig økning av atomkraftbasert elproduksjon vil medføre at denne uttømminga vil gå enda fortere (Hvorfor atomkraft er ei blindgate). Ifølge den irske tenketanken FASTA kan dagens ca. 440 atomkraftverk opprettholde sin lille andel på 2,5 prosent av den globale energiproduksjonen i ca. 75 år ved hjelp av verdens totale, drivverdige uranforekomster. Ved en dobling til 5 prosent, fins det med andre ord uran til vel 37 års drift. Økes andelen til 10 prosent (da kreves 1200 nye atomkraftverk, samt vedlikehold av de eksisterende), er uranet oppbrukt i løpet av 15-20 år. Det fins andre beregninger som gir enda kortere varighet. Vårt tips er: Verden kommer til å få mer enn nok med å opprettholde dagens atomkraftproduksjon. Noen vesentlig økning vil det aldri bli tale om. Dessuten: Tror du at atomkraft er CO2-fri? Les denne artikkelen (på engelsk) |
