Bare i USA har den samlede beholdning av lånefinansierte
verdipapirer nådd den astronomiske sum av 3 billiarder kroner - over
3 000 norske statsbudsjett eller ca. 10 mill. kroner pr. innbygger i
USA.
Pyramidespillet kan
pågå så lenge børsene stiger. Når de stuper, oppstår
likviditetsproblemene raskt. Behovet for kortsiktig oppgang er nå så
desperat at systemet griper etter ethvert halmstrå.
Det forklarer den kortvarige,
hysteriske børsoppgangen etter de latterlige hjelpepakkene og
garantiene fra OECD-sfæren som det nå har gått like mye inflasjon
i som det tidligere gjorde i boligpriser og børskurser. Dette ligner
mest av alt på feberkurver før terminering.
Verdens mest gjeldstyngde stater kan
ikke redde eller garantere for noe som helst. Og hva er egentlig
målet? At galehuset skal kunne fortsette ei stund til?
Eksempel USA: Den føderale gjelda er
allerede på 10 billioner kroner. Hvordan skal denne staten kunne
sprøyte friske billioner inn i finanssystemet?
Skal staten USA låne enda mer penger
fra det finansvesenet den skal redde? Skal den i stedet betale ned
litt på gjelda den allerede har til bankene?
Hvor skal da pengene
hentes, i en situasjon da staten allerede har et enormt, løpende og
stigende underskudd på statsbudsjettet (nesten 3 billioner bare i
2008), samtidig som
arbeidsledigheten øker og skatteinntektene synker?
Så veldig mye bedre står det ikke til
med økonomien i ledende EU-land. Selve skrekkeeksemplet er
Britannia, med en offentlig gjeld som nærmer seg 40 pst. av BNP, og
som trolig vil overstige denne grensa som følge av bankovertakelsene.
Pengene til de såkalte redningspakkene
fins ikke. De er 2008-kolleksjonen av keiserens nye klær.
Tilstanden i mediene er direkte
skremmende. Hvorfor stiller ingen disse helt grunnleggende
spørsmålene? Hvem har makt til å sørge for at det ikke skjer?
Tirsdag advarte statsminister Jens
Stoltenberg om at "dette ikke er over". Noen må ha hvisket han noen
ord i øret. Det kan ikke være sjefen i Norges største bank DnB Nor,
som formelig kastet seg over 90 milliarder kroner av den statlige
hjelpepakken straks den ble tilgjengelig?
"Solide" DnB trengte et par årlige
norske militærbudsjetter, sånn for å greie seg over den første
kneika, bare.
Her til lands bør vi ha klart for oss
følgende:
1. Sokkelen legges
øde hvis det skjer et markedskollaps for olje i et EU som kanskje
ikke blir i stand til å betale mer enn halvparten av dagens pris.
2. Statens Pensjonsfond Utland, der
alle oppsparte midler etter 15 års blodig rovdrift på sokkelen er
samlet, trues av massiv likvidasjon som følge av et globalt
børskrasj.
3. Norsk bank- og
finansvesen er en integrert del av det globale finanssystemet, og er
ikke ett hår bedre enn andre banker, ikke minst når det gjelder å
produsere boligbobler.
Ingen
ting er over, heller ikke i Norge. Det har bare så vidt begynt.
Det er stor fare for at vi har forsovet
oss i baronens seng. Men det var vel moro så lenge det varte.
Velkommen tilbake til den kapitalistiske virkeligheten.
