Løp og kjøp - alt skal ut

(1/4-06) Den sittende rødgrønne regjeringa har i hvert fall ikke tenkt å bruke sparsomme konsesjonsutdelinger til å få ned tempoet i oljeutvinninga på sokkelen. Den jobben skal åpenbart i sin helhet overlates til rovdrift og ressursutarming.

Av Jan Herdal

I forvaltningsplanen for Barentshavet og områder utenfor Nordland og Troms som ble lagt fram fredag 31. mars er i praksis bare noen få fiskerike og kystnære områder midlertidig skjermet i fire år.

Det hele er en vits. Når vi ser på det øvrige programmet på norsk sokkel, kunne disse områdene trolig ikke ha blitt utforsket særlig mye raskere uansett.

Heller ikke vi kan gape over alt på en gang. Det globale riggmarkedet er for tida sprengt som følge av at fattigere oljeforekomster krever stadig større ressurser både i lete- og utvinningsfasen.

Regjeringa akter i stedet å skrape sammen alt den kan av rigger og sette bånn gass i virksomheten i andre områder, herunder ikke minst i så godt som hele Barentshavet. Det siste ikke minst av strategiske årsaker.

Den norske regjeringa ser at russerne med utbygginga av Shtokman på andre sida av grensa er i ferd med å etablere infrastruktur og dermed økonomiske realiteter i området.

Et effektivt russisk rørledningsnett via Kola til det europeiske kontinentet vil økonomisk konkurrere i senk LNG-frakt fra den norske delen av Barentshavet.

I stedet for russisk gass i norske rørledninger, kan det motsatte fort bli økonomisk aktuelt. LNG-frakt gir et energitap på inntil 35 prosent, rørledning rundt 10 prosent, avhengig av avstanden. Russerne kan tilby Norge halvparten av gevinsten, og det vil være uimotståelig god butikk for begge parter.

Mindre gassfunn på norsk side kan kanskje bare utnyttes på denne måten. Og det skal ganske betydelige gassfunn til i norsk del av Barentshavet for å forsvare utbygging av et norsk rørledningsnett her.

Noen bør kanskje påminnes om at det fortsatt gjenstår å finne ressursene. Leteresultatene hittil har vært nedslående. Det skal bare i år brukes 12 milliarder kroner på letevirksomhet på sokkelen. Det er ny olje som skal betale disse gigantsummene. Snøhvit-anlegget må kverne og gå i mange år før det i det hele tatt begynner å tjene penger, om det noensinne skjer.

Det er nesten komisk å registrere hvordan Statoil-sjefen regulerer sine uttalelser etter politisk aktualitet. Da striden stod om Nordland VII, var området plutselig omtrent det viktigste på hele sokkelen, og verdier for 1000 milliarder kroner ble antydet i et alltid trofast rævdiltende NRK.

Lovende strukturer er et begrep alle forstår. Før området er undersøkt, veit ikke en Statoil-sjef noe vesentlig mer om innholdet enn oss andre.

De høye damer og herrer spiller et høyt spill, både miljømessig og økonomisk. Og SV har fått bevist at heller ikke partiets miljøvernpolitikk er verdt papiret den er skrevet på, noe velgerne ifølge meningsmålingene har oppdaget.

Imens fortsetter oljeutvinninga på sokkelen å falle, for tida ganske raskt. Ikke på grunn av fornuftig forvaltning, men ene og alene på grunn av rovdrift og ressursutarming: Løp og kjøp - alt skal ut, fortest mulig.

Når allerede våre barn trolig får slite med å skaffe olje til landbruksmaskiner og fiskefartøy, vil de helt rettmessig se på vår epoke som den mest egoistiske, korttenkte og hensynløse i menneskehetens historie.