Tilbake til forsida

Norges ukjente gassluk

Tappes raskt: Det fokuseres på salgsvolumet av norsk gass, men totaluttaket er 50 pst. høyere. Bilde fra Kollsnes. (Foto: Gassco)

Av Jan Herdal
Publisert 30. august 2011

I mediene "dekkes" petroleumsvirksomheten ved at pressemeldinger fra myndigheter og bransje trykkes så godt som ordrett. Det norske folk er derfor totalt uvitende om den faktiske situasjonen på sokkelen.

En av de best bevarte "hemmelighetene" er totaluttaket av gass. Det fokuseres utelukkende på salgsvolumet, som i fjor nådde 105 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter (soe).

I motsetning til for oljens vedkommende er det stor forskjell på totalt uttak og netto salgsvolum av gass.

Ifølje oljedirektoratets Ressursrapport 2009 injiseres det for tida ca. 40 mill. kubikkmeter soe gass som kunstig trykkstøtte årlig i et 30-tall felt på sokkelen. Direktoratets prognoser peker på et fortsatt høyt nivå i åra framover.

Legger vi (forsiktig) til ca. 5 mill. kubikkmeter til faklig og drift av installasjonene, hadde vi i 2010 et totalt gassuttak på sokkelen på ca. 150 mill. kubikkmeter. Bare 105 av dem gikk til salg.

Hvordan ser dette ut i forhold til reservene?

Ifølge oljedirektoratet var det ved siste årsskifte samlet 1638 mill. kubikkmeter gass i produksjon på sokkelen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Ca. 400 mill. kubikkmeter av dette er "låst" i Troll inntil oljeutvinningen fra feltet er avsluttet, trolig en gang på 2020-tallet.

Tilbake gjenstår pr. dato ca. 1200 mill. kubikkmeter i reell drift. Det gir et forhold mellom reserver og produksjon (r/p) på 1200 : 150 = 8 år. For gassens som for oljens vedkommende settes det langt mindre volumer i drift enn hva som tas ut årlig. Produserende gassreserver krymper raskt.

I oljedirektoratets PUD-base befinner seg samtlige nye oljeprosjekter på sokkelen de kommende 4-5 år. Totalt er det i øyblikket 11 prosjekter som av gass inneholder ca. 70 mill. kubikkmeter soe, et snitt på ca. 15 mill. kubikkmeter ny gass pr. år.

Dette er tall som forteller oss om en raskt ankommende gasskrise. Om vi så bare regner med salgsuttaket, blir den årlige underdekningen på ca. 85 mill. kubikkmeter. Regner vi med bruttouttaket vil de produserende gassreservene være halvert i løpet av 5 år.

Likevel fortsetter oljedirektoratet å forespeile departement, storting, regjering og det norske folk et salgsvolum på 110 mill. kubikkmeter i åra framover.

I petroleumsvirksomheten handler alt om produksjonsflyt, ikke om fugler på taket og mulige ressurser som kanskje kan settes i drift en gang i framtida.

Det skal ikke stor fantasi til for å skjønne at situasjonen raskt er i ferd med å bli prekær også for gassens vedkommende. Skulle det gå så ille at Norge ikke klarer å overholde sine leveranseforpliktelser, kan eneste nødløsning bli å oppheve regjeringsvedtaket og å åpne fullt opp i Troll.

Det vil bety enda raskere fall i en oljeproduksjon som allerede synker med
8-10 pst. pr. år. Troll står med 6 mill. kubikkmeter/år fortsatt for 6-7 pst. av samlet norsk oljeproduksjon. Og det er oljen som er lønnsom.

Det argumenteres gjerne med at injeksjonsgassen gjenvinnes. For det første er det høyst usikkert hvor stor del som lar seg gjenvinne, for det andre kan syklusen ta 20-30 år.

Et godt eksempel er Statfjord, det største oljefeltet på sokkelen som nå praktisk talt er tømt. Feltet ble forsynt med gassinjeksjon omtrent fra starten i 1979. "Gjenvinning" har startet først i seinere tid.

Ifølge oljedirektoratet har bruttoutaket av gass fra Statfjord pr. juni 2011 vært på snaut 169 mill. kubikkmeteter soe, mens netto salgsvolum er registrert til 64 mill. kubikkmeter. Ifølge direktoratet skal det fortsatt være mulig å hente ut 15 mill. kubikkmeter i "gjenvinning" fra feltet.

Sluttregnskap: Bruttouttak 169 minus netto salgsvolum 79 mill. kubikkmeter = Det betyr at det over en 30-årsperiode er sirkulert Statfjordgass i feltet på totalt 90 mill. kubikkmeter.

Det tilsvarer nesten et års salgsvolum på dagens nivå. I den perioden gass er låst i injeksjon kan den ikke selges.

Det klages ofte over at Norge nesten ikke bruker noe av gassen sin hjemme. Regner vi bare fastlandet som "hjemme" stemmer det bra.

Regner vi med også de formene for gassforbruk som er nevnt i denne artikkelen, er Norge ganske sikkert verdens største gassforbruker pr. innbygger, muligens sammen med enkelte oljesjeikdømmer i Midtøsten.

Men her er politikere, byråkrati, statistikere og oljemafia helt enige: Det skal ikke telles. Og det som ikke blir offisielt telt, gjelder ikke. Dessverre er virkeligheten gjenstridig: Selv om den ikke telles, må denne gassen framskaffes hvert eneste år for å holde oljevirksomheten i gang.

Det kommer vi alle til å få merke rimelig raskt.