Tilbake til forsida

 

 

Fem av USAs største skifergasselskaper bruker
nå godt over 50 prosent av de operasjonelle
inntektene til å betale renter på lån.

 

Nedsyltet i gjeld


Hos samtlige av USAs fem største skifergasselskaper går nå godt over halvparten av de operasjonelle inntektene til å betale renter på gjeld.

 

Av Jan Herdal
Publisert 20. august 2014

Virkeligheten melder seg nå med slik tyngde i oljevirksomheten at den til og med får sporadisk gjennomslag i E24. 12. august publiserte jeg denne artikkelen om de store oljeselskapenes økonomi, basert på en EIA-rapport som har fått en viss oppmerksomhet i Peak Oil-kretser.

Rapporten dokumenterer den kraftige gjeldsoppbyggingen i oljesektoren generelt. Inntektene fra den operative virksomheten, det vil si salg av olje og gass, dekker bare 75 prosent av kostnadene. Resten må dekkes inn ved hjelp av økende gjeld og salg av eiendeler.

På amerikanske Energy Policy Forum har Deborah Lawrence lagt ut en interessant graf som spesifikt dokumenterer rentekostnadene i fem av USAs største skifergasselskaper i 2013. Det er til å få frysninger på ryggen av. Alle bruker nå godt over halvparten av sine operasjonelle inntekter til å betale renter. Lawrence har bakgrunn som finansrådgiver fra flere større Wall Street-firmaer, herunder finansieringsbanken Merrill Lynch.

Som Lawrence skriver er forholdet mellom renteutgifter og inntekt fra den operasjonelle virksomheten et nyttig parameter for å vurdere et selskaps økonomiske situasjon. Lave renteutgifter betyr at selskapet har generert nok inntekter gjennom virksomheten til å unngå store låneopptak - høye renteutgifter det motsatte.

På Crude Oil Peak har Matt Mushalik publisert en omtale av IEAs Medium Term Oil Market Report som ble offentliggjort i juni. Diskusjonen om når USAs oljeproduksjon når sin andre topp er for så vidt interessant nok, men enda mer interessant er Mushaliks "restacking" av IEA-rapportens figur 2.28:


På denne måten får han tydeliggjort i hvilken grad USAs økte "oljeproduksjon" ikke består av tradisjonell råolje, men av våtgass (NGL, lysegrønn sektor). Fra å ha utgjort ca. 2 mill. fat/døgn i 2007, vil NGL og annen væske unntatt råolje utgjøre over 4 mill. fat i 2019, dvs. hvis IEAs prognose holder stikk. Det betyr at selve råoljeutvinningen når toppen i 2016.

Våtgassen utgjør en spesielt stor andel av væska fra tight oil/skiferolje-brønner, som er den eneste typen oljeutvinning som øker i USA. Det er derfor amerikanerne gjerne snakker om "væskeorientert" i stedet for oljeorientert fracking, dette i motsetning til tørrgassorientert. De fem selskapene som er nevnt over var i det minste i utgangspunket tørrgassorienterte. Denne "revolusjonen" startet som kjent med skifergass, og dreide deretter gradvis mer mot væske, i håp om å oppnå lønnsomhet.

Ikke noe feil med våtgass, den kan mikses inn i råolje og skape en suppe som raffineriene kan benytte, men den er mindre fleksibel og har framfor alt lavere volumetrisk energiinnhold enn råolje, gjerne et sted mellom 60 og 70 prosent, som Rune Likvern skreiv på The Oil Drum allerede 28. januar 2011.

Dette er enda et uttrykk for at netto energiavkastning (EROI eller ENROI) stadig synker også innen oljevirksomheten. Utvinningskostnadene pr. fat øker, samtidig som innholdet i fatet blir stadig magrere.

Lyset brennes i begge ender.