Oljeselskapene betaler
nå den høyeste renta av all
næringsvirksomhet i USA.

 

På kanten av stupet


Utvikling i gjeldsutgifter i prosent av inntekter fra operasjonell virksomhet,
USAs landbaserte oljeproduksjon. (Graf: EIA)

 

Av Jan Herdal
Publisert 21. september 2015

Hvordan ville du ha kjent deg om 83 prosent av inntekta di gikk til å betale gjeld? Det er der de amerikanske skiferoljeselskapene (landbasert oljevirksomhet) nå er. Det er opp fra 44 prosent for vel 3 år siden, ifølge USAs energidepartement.

Dette er katastrofetall, og det eufemistiske byråkratspråket er et kodet uttrykk for at bekymringen stiger også på offisielt hold i USA. Andre formulerer seg langt klarere. Bloomberg skriver at USA kan stå foran sitt bratteste fall i oljeproduksjonen siden 1989.

Det store, bankerotte skifergasselskapet Samson Resources Co. har innstilt all boring, og anslår at selskapets gassproduksjon vil synke med 7 prosent i år, 30 prosent til neste år og nye 20 pst. i 2017. Ifølge energidepartementet har USAs gassproduksjon allerede falt fire måneder på rad. Utviklinga i landets oljeproduksjon ser slik ut.

Bare for ett år siden mente "den seriøse verdenspresse" fortsatt dette om saken.

Bedre står det ikke til i Canada.

Departementet antyder på sin side forsiktig at gjeldsutviklinga kan innbære "fortsatt finansielt press" for enkelte virksomheter. Det er et understatement å kalle slikt et understatement. Lave oljepriser har redusert selskapenes inntekter. Det har igjen tvunget dem til både å redusere investeringene og til å låne mer penger.

Dette kommer på toppen av en allerede formidabel gjeldsbyrde. Fella er i ferd med å klappe igjen. Mens inntektene synker, må gjelda på sin side betales med fastsatte beløp og frekvens. En del selskaper har klart å refinansiere, men det skjer ofte til høyere rente fordi oljeprisen og dermed inntektene har sunket. Ifølge departementet betaler oljesektoren nå høyere rente enn noen annen næringslivssektor i USA.

Selskaper som bruker banklån til å betjene kortsiktige krav får sin kredittverdighet vurdert hvert halvår. Neste runde er i oktober, og departementet legger ikke skjul på at "noen virksomheter kan møte utfordringer i å skaffe nok kapital til å betjene sine utgifter og møte sine forpliktelser."

Den påstanden gir dem ingen advokat på nakken.

I 8 år har har USA produsert et "skifereventyr" for penger som ikke fins. Det ser ut til å gå mot slutten nå. Det er ikke bare i oljeselskapenes styrerom det svettes, men også i bankene som støtter dem. Denne krisa har potensiale til å bli langt verre enn den som ble utløst av råtne amerikanske boliglån i 2008.

Her hjemme er landets største bank, DnB, tungt eksponert mot olje og oljerelatert virksomhet. I kjølvannet av forrige "finans"-krise har det vært snakket en del om økte egenkapitalkrav til bankene. Med fractional banking som system blir det uansett et musepiss i havet.

Til og med idiotene som enprosenten har plassert i Det gale hus for å drive USA og verden for dem, ser ut til å begynne å ane noe. Det var kanskje ikke så lurt å prøve å knekke Russland med et "smart" oljetriks som slår tilbake som en boomerang:

- Hoppsann, er det vi som har den dyreste oljeproduksjonen, sier du?

Det er ikke tilfeldig at John Kerry nå kommer krypende til Putin for å snakke om Syria, og at en annen av vår tids verste krigsforbrytere, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, drar på arbeidsvisitt til Moskva. Putin har før vist at han veit hva slags folk han har med å gjøre. La oss håpe at han ikke har glemt det.

Systematiske massemordere må tvinges til fred, i Syria og i resten av verden.

Og det var sant: De små, fjernstyrte robotene i storting og regjering har sånn i forbifarten forpliktet oss til å betale 260 milliarder kroner for et (heldigvis) ubrukelig amerikansk bombefly. Det er en regning velferdsstaten kommer til å få mye moro med i åra framover.