Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Beklager.
Virkeligheten er gjenstridig.

 

 

Verden er fossil


Verdens energikonsum. "Renewables" er fortsatt smaleste strek.
(BP Statistical Review 2016)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
29. november 2016

 

Siden norsk energidebatt ofte er en ganske håpløs affære, kan det av og til være nyttig å repetere fundamentale fakta. Garantert ingen kioskvelter, men det kan i det minste være av en viss interesse for mine omlag tusen trofaste månedlige lesere. Hovedkilde BPs Statistical Review 2016.

Grafen over burde tale for seg sjøl, men la oss se på de nøyaktige tallene, riktig nok avrundet. Et samlet globalt energikonsum tilsvarende 13,1 mrd. tonn oljeekvivalenter (toe) i 2015 var fordelt omtrent slik på primære energikilder:

Energikilde Mrd. toe Andel pst.
Olje 4,3 32,8
Kull 3,8 29
Gass 3,1 23,6
Vannkraft 0,9 6,8
Atomkraft 0,5 3,8
Fornybart 0,3 2,3

            

Lagerenergi (olje, kull, gass) stod i 2015 for 11,2 mrd. toe eller 85,4 prosent av en samlet energibruk på 13,1 mrd. toe. Fornybart utenom vannkraft forsynte verden med 2,3 prosent av fjorårets energiforbruk.

Etter medier og norsk energidebatt å dømme skulle en nesten tro at det var omvendt.

Fornybar energi inkludert vannkraft ville kunne gi vel 9 prosent av verdens befolkning dagens gjennomsnittlige globale levestandard. Uten vannkraft synker tallet til 2,3 prosent. Og som vi ser er det ingen revolusjon som pågår. Andelen har faktisk falt fra 2,4 pst. i 2014, tross utallige løpende milliarder i subsidier.

Hovedproblemet med lagerenergi er ikke forurensingen. Den kan det gjøres noe med. Europas moderne kullkraftverk slipper stort sett ut bare vann og planteføden CO2. Land som Kina og India kan bli kvitt mye av sin lokale, helseskadelige luftforurensing på samme måte. Nye kraftverk som bygges er rene og effektive, men de gamle holdes ofte i live ved siden av.

Tidlig på 1900-tallet var det fortsatt under 2 mrd. mennesker i verden. I dag er vi 7,5 mrd. Befolkningseksplosjonen kom med bruken av lagerenergi, og vil implodere med den.

Hovedproblemet med lagerenergi er at den er endelig. Uten lagerenergi ville ca. 85 prosent av dagens befolkning trolig krepere. Alternativene fins ikke. Det er mildt sagt uansvarlig å påstå noen annet. Når forsyningen av lagerenergi begynner å minske, kan det sammenliknes med en skrustikke som strammes sakte til.

Samfunnet begynner å krakelere, for deretter å bryte helt sammen og regrediere til tidligere, mer primitive organisasjonsformer under kaotiske forhold. Med dagens folketall vil det være snakk om en menneskelig katastrofe uten sidestykke.

Elektrisitet er ingen energikilde. Det er en viktig energibærer, men bare ca. 18 prosent av verdens totale "endelige energikonsum" distribueres som elektrisitet. Til og med i vannkraftlandet Norge står elektrisitet bare for ca. halvparten av all energibruk, og tar vi med virksomheten på sokkelen, er andelen bare 40 prosent.

Det er grenser for elektrifisering.

Ifølge IEA (graf) stod kull, gass og olje for 66,8 prosent av elproduksjonen i 2014. Vannkraft leverte 16,4, atomkraft 10,6 prosent. "Other" leverte 6,3 prosent. Hvor skal veksten i elproduksjon hentes fra? Det er i praksis på den grå stripen på elgrafen (oransje i grafen øverst i artikkelen) hvor all propaganda nå settes inn.

Personlig synes jeg tallenes tale er klar.

 

Følg oljekrisa på Facebook