Tilbake til forsida

Halvert energieffektivitet

Ifølge Leena Grandell leverer norsk petroleumsvirksomhet fortsatt 40 fat oljeekvalenter for hvert fat den forbruker, som er høyt globalt sett. Oljedelen er nå nede i 20:1, mer enn en halvering siden 1996.

Av Jan Herdal
Publisert 5. mai 2011  Oppdatert: 6. mai

ENROEI (Energy Net Result On Energy Input) eller EROI beskriver hvor mye netto energi som blir igjen til konsum etter at alle energikostnader ved framstillingen av energi er trukket fra.

På årets ASPO-konferanse i Brussel gjorde energianalytiker Leena Grandell et interessant forsøk på å beregne utviklingen når det gjelder netto energiavkastning av norsk petroleumsvirksomhet.

Slike beregninger medfører alltid store utfordringer. Etter mitt syn er det ikke de konkrete tallene i beregningen som er det mest interessante, men de klare og vel underbygde indikasjoner den gir på at energieffektiviteten
i norsk petroleumsvirksomhet har falt markant.

Hva vi kan håpe på er at mulige metodefeil er gjennomgående og slår noenlunde likt ut over hele tidsskalaen, slik at innbyrdes forhold blir riktig. Det bør også understrekes at raffinering og distribusjon av produkter ikke er inkludert i analysen, noe som vil trekke ned energiavkastningen.

Elementer som fører til lavere netto energiavkastning er uttømming av felt som gir lavere trykk og behov for kunstig trykkstøtte, økte letekostnader, lavere kvalitet på oljen, synkende størrelse på nye felt, og økende vedlikeholdskostnader.

Grandells foilsett finner du her. Hun kommer fram til at netto energiavkastning for hele petroleumsvirksomheten på norsk sokkel falt fra 59:1 i 1996 til 40:1 i 2008. Tar vi bare oljedelen (eks. gass) er fallet fra 46:1 i 1996 til 20:1 de seinere år - altså over en halvering.

Som Grandell påpeker er dette fortsatt meget høyt i global sammenheng. Etter mitt syn vel høyt. Men ut fra disse beregningene leverer norsk sokkel altså fortsatt 20 fat olje for hvert fat oljeekvivalenter som går med til selve utvinningen.

Utvinningen av råolje på norsk sokkel passerte toppen med vel 1,1 mrd. fat i 2001. Ifølge Grandells beregninger gav utvinningen på den tida 40:1 i netto energiavkastning. Den kostet med andre ord energi tilsvarende vel
27 mill. fat oljeekvivalenter.

I dag har råoljeutvinningen falt til ca. 650 mill fat/år. Med en netto energiavkastning på 20:1 koster den snart halverte utvinningen vel 32 mill. fat oljeekvivalenter - mer enn hva 1,1 mrd. fat gjorde i 2001.

En tankevekkende utvikling.

Mother Earth News trykket nylig denne grafen som viser et forsøk på å beregne netto energiavkastning av ulike energikilder i USA. Også her kan de konkrete resultatene diskuteres.

Det er lett å overse faktorer på utgiftssiden. Det foreligger f. eks. beregninger som viser at utvinning av etanol fra mais i USA knapt nok gir netto energioverskudd i det hele tatt. Sirkuset holdes i gang utelukkende ved hjelp av føderale subsidier.

At vindkraft skal være mer energieffektivt enn nordsjøolje er f. eks. en rein tåpelighet. At tjæresand skal gi hele 8:1 er også mer enn tvilsomt. Beregninger på 3:1 til 4:1 er mer realistiske. Og dette er før raffinering og distribusjon.

Jeg hitsetter imidlertid grafen for å vise hvor vanvittig dårlig biodrivstoff kommer ut i forhold til praktisk talt all annen energi. Her synes netto energiavkastning å være ca. 4:1 for biodiesel. Høyt det også, men OK:

Med en gjennomsnittlig energiavkastning på 20:1 krever dagens globale oljeutvinning på ca. 85 mill. fat/døgn noe i overkant av 4 mill. fat oljeekvivalenter å opprettholde. Med en energiavkastning på 4:1 ville samme produksjon kreve over 21 mill. fat biodrivstoff.

Jeg tror for min del at dette fremdeles er altfor "snilt" mot biodrivstoffet, men det sier likevel en del om dets avgrensa potensial som alternativ drivstoffkilde, og ikke minst om dets reelle miljøkostnader.

Som sagt: Det vil alltid hefte usikkerhet ved de konkrete tall i slike utregninger. Det er først og fremst relasjonene som er interessante.