Ny oljeminister uten peiling på
olje?
(22/09-07) Påtroppende olje- og
energiminister Åslaug Haga synes ikke å fatte mer enn forgjengeren av
virkeligheten på sokkelen, og de dramatiske problemene den vil måtte
påføre det norske samfunnet allerede i løpet av 1-2 stortingsperioder.
Av Jan Herdal
Fallratene for oljens del er ca. 10 prosent pr.
år. Det har de vært i snart tre år nå, uten at noen politiker synes å
ha lagt merke til det, og de vil snarere øke enn avta.
Hagas første embetsgjerning burde være å sette
noen i departementet til å framskrive dagens oljefallrater la oss si
en 5-6 år framover, og deretter få en oppegående økonom til å regne
litt på de økonomiske konsekvensene av denne utviklingen, både for
virksomheten på sokkelen og for landet som helhet.
Men i Norge har vi skaffet oss politikere som
er ute av stand til å se et sammenbrudd mens det pågår, straks det
strekker seg over noen fattige års i tid. Det er selvsagt mye kulere å sveve rundt oppe i
skyene, uten å plages av realitetskontakt.
Dette nettstedet er absolutt tilhenger av å
utvikle alternativ energi, men er i motsetning til politikerne opptatt
både av mulighetene og begrensningene. Når det er
euforien som rår grunnen, har det siste lett for å forsvinne.
Dessuten er såkalt alternativ energi så mangt,
så det gjelder å skille hummer og kanari.
Til tross for en betydelig verre
energisituasjon og stort sett langt høyere priser enn i Norge utgjør
alternativ energi for OECD Europa ennå ikke mer enn 3 prosent av
samlet strømforsyning. For OECD som helhet er prosentandelen bare 1,8.
Alternativ energi er allerede i dag dyr energi.
Den har ingen muligheter for å konkurrere prismessig med norsk
vannkraft.
Å "lykkes" med alternativ energi i Norge må med
andre ord bety å "lykkes" med å øke prisen på vannkraft. Det spørs om
vanlige strømbrukere vil oppfatte det som noen stor suksess. Det var
kanskje dette Enoksen skjønte, sånn etter hvert?
Hva ingen snakker om, er at både i
investerings- og driftsbudsjettene for all alternativ energi ligger en
betydelig komponent av billig fossil kraft. Når den krafta ikke lenger
fins, eller er blitt mye dyrere, blir også regnestykket for alternativ
kraft et helt annet.
Konkret er nevnt økt bruk av biomasse fra skog
til å drive varmekraftverk. Også her er det innsatsfaktorer, men alt i
alt har dette mulighet for å bli den mest matnyttige delen av en
eventuell satsing på "alternativ" energi i Norge. Det er også
utvilsomt den mest fornuftige måten å utnytte skogen på i
energisammenheng.
Ser vi over kjølen, er slike kraftverk sammen
med fjellvarme til bygningsmasse de eneste virkelige suksessene i
Sveriges migrasjonsstrategi. Det bør de kunne bli også her til lands.
Men glem i så fall den såkalte miljøeffekten
hva flisfyring angår. Å terpe på "CO2-nøytralitet" blir i hvert fall i
denne sammenhengen lite troverdig. I forhold til vannkraft vil all
varmekraft være mer miljøbelastende, uansett hva det fyres med.
Så, over fra den potensielle hummeren til noe
av den åpenbare kanarien:
Det er bare å håpe at Haga har både ryggrad og
sunt bondevett nok til stille og rolig å gravlegge tåpeligheter som
produksjon av hydrogen og etanol til bildrivstoff, til tross for en
ganske sikkert formidabel terror fra brølapene i den såkalte
miljøorganisasjonen Bellona, med krav om enda flere statlige millioner
til idiotiske luftslott.
Dette vil aldri kunne bli noen annet enn et
leketøy for de rike. Det bør være grenser for hvor mye av knappe
ressurser samfunnet skal kaste bort på at toppolitikere og andre
kakser skal kunne fortsette å kjøre rundt i limousinene sine.
Vindkraft står mer i en mellomstilling.
Antakelig bør det etter hvert satses på slik kraft også i Norge, sjøl
om den er dyr.
Uten å overdrive mulighetene, kan jeg ikke
skjønne annet enn at det bør være et visst potensial langs en værhard
norsk kyst som kan utnyttes uten alt for store miljøkonsekvenser.
Men i følge Aftenposten kan Haga godt tenke seg
å vurdere vindkraft til havs for å ELEKTRIFISERE SOKKELEN. Vær så
snill, glem det fortest mulig, og nevn det aldri mer. Dette går
hydrogenbobla en høy gang. Tidsskjemaet går ikke i hop. Det kommer aldri
kostnadene til å gjøre heller.
Her er det en helt annen og brutal logikk i
galskapen enn Haga åpenbart er klar over: Den dagen den første
vindgeneratoren til havs måtte stå ferdig, er det så lite olje igjen
at den antakelig kan drive hele kostebinderiet aleine.
Men da utgjør heller ikke dagens
dieselaggregater og gassturbiner noe problem lenger. Da har vi for
lengst helt andre ting å tenke på, og der burde sant å si Haga og
kompani allerede ha vært i gang.
Gassrensing? Det er mulig at de også her rekker
å kaste bort en hel del milliarder før dette blir stående som rustne
monumenter over politikere som ikke skjønte bæret av framtida.
|
