Tilbake til forsiden

 

 

 

Offentlig støtteflom
kan ikke skjule at hydrogen blir
en bilisme
for de rike.

 

 

Bilisme for de få


En av to tilgjengelige hydrogenbilmodeller i Norge. Tross avgiftsfritak koster den 450 000 kroner. Den har bare plass til to personer i baksetet, og må til service hver 10 000 kilometer, en service som koster 10 000 kroner. (Foto: Hyundai)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
22. april 2018

 

Putt 100 kWh inn i en hydrogendrevet brenselcellebil, få 23 kWh ut igjen til framdrift. Dette er bare fornuftig og bærekraftig for folk som tror at energi er billig overskuddsvare. Det er visst en forutsetning for å bli politiker i dag.

Ifølge Norsk Hydrogenforum er det 9 hydrogenstasjoner i drift og 3 under etablering i Norge. Hva det betyr å være "i drift" framgår ikke, det fins bare ca. 80 hydrogenbiler her til lands. 9 biler pr. stasjon. Hver stasjon er bygget for å betjene 500-1000 biler. De fleste stasjonene ligger i Oslo-området. Pluss en i Porsgrunn, en i Bergen og en i Trondheim.

Ikke ser det bedre ut i resten av Norden, heller. Danmark leder med 11 stasjoner. Sverige har 4, Finland 2. Lobbyorganisasjonen er vel forpliktet til å mene at dette er strålende.

Nettavisen faslo i februar at hydrogenbiler er blitt en flopp her til lands, og mener mangelen på stasjoner er hovedgrunnen. Som "nullutslippsbiler" nyter jo hydrogenbilene godt av de samme vanvittige avgiftsfritakene som elbilene. De burde ha vært en suksess i landet med verdens høyste avgifter på vanlige biler.

En virkningsgrad på 23 prosent er verken miljø- eller energivennlig, det må være noe av det minst effektive på kloden, men det bryr ikke politikerne seg om. Det kommer nemlig bare vann ut av "eksosrøret" på en hydrogenbil. Da spiller det heller ingen rolle at en stor del av verdens hydrogenproduksjon drives av kullkraft.

Ingen greier å produsere billig hydrogen. Hydrogen er helt fritatt for drivstoffavgifter, men koster likevel under praktiske kjøreforhold minst en tier på mila med dagens støtteregime. Langt over halvparten av dagens bensin- og dieselpris er avgifter til staten. Likevel nøyer stasjons-Golfen vår seg med ca. 7 kroner i diesel på mila.

Det vil si ca. 3 kroner avgiftsfritt.

Hydrogen vil aldri kunne bli en bilisme for de mange. Når avgiftsfritak og offentlig støtte til stasjoner og drivstoff en gang bortfaller, blir den så dyr at den blir reservert de rike. Heller ikke det interesserer dagens politikere. Det er kanskje til og med meningen. Adelen gjenvinner terreng i en reføydalisert, globalisert verden.

Offentlige penger drysser over denne adelen. Bare i Bergen har Enova bevilget 20 millioner kroner over sitt hydrogenprogram for å bygge to stasjoner. Det er ikke bra nok for bransjen. Helst vil de at staten skal dekke 70 prosent av kostnadene, slik EU gjør. Minimum er 40 prosent, pluss støtte til driften "i startfasen".

I tillegg til denne ordningen, dekker Enova 40-50 prosent av merkostnadene for bedrifter som kjøper hydrogenbil. Akershus fylkeskommune har satt av en million kroner av miljøbudsjettet til hydrogensatsing.

Men noen tar også til vettet. Øystein Stray Spetalen har stemt med lommeboka og solgte seg i fjor helt ut av hydrogenselskapet NEL, med pen gevinst. Ingeniør Rolv Guddal skriver på nettsiden til Bærum Høyre:

"Hydrogenbilen blir aldri noen vinner fordi den i forhold til en elbil bruker alt for mye energi, blir mye dyrere å eie, og har en utbyggingskostnad for fyllestasjoner som det ikke er mulig å se for seg at noen privat bedrift kan påta seg, uten betydelig offentlig tilskudd. Bygging av nye hydrogenstasjoner, som den på Høvik, er feilinvesteringer og dårlig bruk av offentlige støttemidler."

 

Følg oljekrisa på Facebook