Bellona, Zero og kompani synes det er veldig
miljøvennlig å bruke 3 liter på mila i stedet for en,
så lenge det er staten som betaler.

 

Hydrogenbløffen 2.0

Allerede i 2006 dokumenterte brenselcelleekspert Ulf Bossel at hydrogenøkonomien er en svært sløsaktig økonomi. En hydrogenbil krever ifølge dette prosesskjemaet tilført over fire ganger så mye energi pr. mil som den leverer.

 

Av Jan Herdal
Publisert 5. desember 2015

Under dekke av en kortvarig lav oljepris, brer energidesperasjonen seg. Nå relanseres den gamle hydrogenbløffen. I 2006 la professor og brenselscellekspert Ulf Bossel fram dokumentasjon på at en hydrogenbil bruker tre ganger så mye energi på mila som en elbil.

Ifølge Bossels skjema greier en brenselcelledrevet elbil basert på komprimert hydrogen å utnytte 23 kWh av en elmengde på 100 kWh. En ren elbil utnytter ifølge samme skjema 69 kWh. Disse beregningene er imidlertid teoretiske, og er feilaktige i praksis, alle sammen. Vi får tro at også feilmarginene er omtrent de samme.

Elbiltilhengerne får f. eks. på pukkelen her. Her hevdes det at virkningsgraden i moderne dieselmotorer kan økes til over 60 prosent.

Det burde ellers være unødvendig å nevne at storparten av verdens kraftverk fortsatt er drevet av kull. På global basis vil en hydrogenbil kreve kanskje tre ganger så mye kull som en elbil, for ikke å snakke om vanlige bensin- og dieseldrevne biler.

Det er kompresjon av hydrogenet det nå satses på. Siden hydrogen er verdens letteste grunnstoff, må det komprimeres til 200-300 bar for å være anvendelig i bil. Vanlig bildekktrykk er 2-3 bar, til sammenlikning. En rullende bombe. Alternativet er å omdanne hydrogenet til væske gjennom nedkjøling til ca. minus 260 grader Celsius, som da må holdes konstant, også når bilen står parkert. Det er enda mindre effektivt.

Noen tror kanskje det er fornuft som har drevet finansspekulanten Øystein Stray Spetalens nøkterne syn på statens milliardsubsidier av bl.a. private elbiler. Ikke overraskende er det ønsket om profitt. Spetalen satser på noe enda verre, lokale hydrogenkraftverk for produksjon av bildrivstoff. Som vanlig har han en enkel jobb med totalt kunnskapsløse medier.

Ny teknologi kan ha bedret hydrogenets stilling noe. Det er også uklart om Bossel har tatt hensyn til elbilenes høye vekt. Tilbake står det faktum at hydrogen er en energibærer som krever vanvittig mye mer energi enn den leverer. Verdens, og ikke minst Europas problem er som kjent energimangel, ikke muligheter til å kaste bort mest mulig av den energien som fins på sløsaktige konverteringer.

Dagens løsning går ut på at hver tankstasjon skal ha sin egen, lille hydrogenfabrikk. Bilen tanker komprimert hydrogen, og en brenselcelle i bilen omdanner hydrogenet tilbake til strøm igjen, som så driver bilens elektriske motor. Her til lands blir konverteringen som følger: Vannkraft-elkraft-hydrogen-elkraft. Fire konverteringer. Hver eneste konvertering koster energi, slik termodynamikken forteller oss.

Dette er med andre ord det motsatte av en løsning på global energimangel. Det er ikke bare feil svar på rett spørsmål, det er til og med et dundrende feilaktig svar på feil spørsmål. Hydrogen er utrolig ineffektivt også når spørsmålet er energikonvertering.

At energifattige områder som Europa og Japan i dag kaster bort milliarder av kroner årlig på denne bløffen er nok uttrykk for både kunnskapsmangel og desperasjon. Dette kan best sammenliknes med molboenes forsøk på å bli kvitt storken i åkeren, fordi den trakket ned så mye korn.