Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida

En verden i ubønnhørlig endring

(30/8-07) I Irak og Afghanistan støvler USA med lakeier fremdeles rundt på Hitler-vis og leker verdens herrer. Men den som er i stand til å tilegne seg innholdet i årets utgave av IEAs "Key World Energy Statistics" ser en verden i rask og ubønnhørlig endring.

Av Jan Herdal

Fra å være verdens dominerende økonomiske enhet for 30 år siden, har det også på det viktige energiområdet relativt sett gått jevnt og grundig nedoverbakke med rikmannsklubben OECD, sammenslutningen av verdens rikeste industriland.

Rapporten viser i en rekke lett tilgjengelige grafer energiutviklingen fra begynnelsen av 1970-tallet til i dag (med data fra 2005-2006).

Det første som slår undertegnede, er hvor stabil den fossile energiens andel av verdens totale primære energiforsyning (TPES) har vært i dette tidsrommet. Olje, kull og gass stod i 1972 for 86,6 prosent av totalen. I 2005, 33 år seinere, var andelen falt til 81 prosent.

Erstatningen har i all hovedsak bestått av atomkraft, som i perioden økte fra 0,9 til 6,2 prosent.

I 1973 stod OECD for 61,3 prosent av verdens totale energiproduksjon. I 2005 var andelen falt til 48,5 prosent.

Tabellene viser at OECDs andel av verdens oljeproduksjon i dag igjen er redusert til omtrent det samme som i 1973, vel 23 prosent, etter en periode å ha ligget betydelig over.

Ifølge IEAs egen Oil Market Report har OECDs oljeproduksjon falt med 15 prosent i løpet av de siste 10 år - samtidig som den globale oljeutvinninga har økt betydelig i samme tidsrom.

For Norges vedkommende kan vi notere at vi allerede i 2005 var detronisert til 5. plass blant verdens netto oljeeksportører, etter lenge å ha ligget på 3. plass. Foran oss er nå Saudi-Arabia, Russland, Iran og Nigeria.

I rekkefølge er USA, Japan, Kina, Sør-Korea og Tyskland verdens største importører.

Ser vi på global gassutvinning, er tallene for OECDs vedkommende enda mer slående. Andelen har falt fra 71,4 prosent i 1973 til 37,6 prosent i 2006. Særlig Russland og Midtøsten har seilt opp, men også Asia. Her har Norge for øvrig inntatt 3. plassen blant nettoeksportørene, etter Russland og Canada.

USA er verdens nest største gassprodusent etter Russland, men likevel verdens ubetinget største importør, foran Tyskland, Japan og Italia.

OECDs andel av verdens kullutvinning har falt dramatisk, fra 50 prosent i 1973 til 28,1 prosent i 2006. Framfor alt har Kina hatt en voldsom vekst, fra 18 til 46 prosent i perioden, men også Asia for øvrig har økt sterkt.

Verdens største eksportører er Australia, Indonesia, Russland og Sør-Afrika, mens verdens største importører er Japan, Korea, Taiwan og UK.

OECDs andel av verdens vannkraftproduksjon har falt fra 71,6 til 44,6 prosent i perioden. Særlig Kina og Latin-Amerika har vokst. Kina er i dag verdens største vannkraftprodusent, foran Canada, Brasil og USA.

Den som ikke kan lese geopolitikk ut av ei slik utvikling, må være både døv og blind, eller bare ha tilgang til norske medier - hvilket sånn omtrent går ut på det samme.

IEAs Key World Energy Statistics