Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Kunsten å stjele Iraks olje

(14/12-06) Det er nå allment erkjent at USAs okkupasjon av Irak har utviklet seg til en politisk og militær katastrofe. Økonomisk kan utfallet fortsatt bli et helt annet, i hvert fall om de foreliggende planene om å tilrane seg Iraks oljeressurser, verdens antatt største etter Saudi-Arabias, lykkes.

Av Jan Herdal

Det nye utkastet til irakisk oljelov er i hovedsak skrevet av Washington og London og representanter fra de store oljeselskapene.

Det synes nå klart at loven vil inneholde såkalte PSA-er (Production Sharing Agreements, produksjonsdelingsavtaler) som i realiteten bare er en modifikasjon av det "legale" grunnlag kolonimaktene i sin tid brukte til å tilrane seg kolonienes naturressurser.

PSA-er blir i dag stort sett bare inngått av små, økonomisk svake land som ikke har mulighet til å sette særlig forhandlingsmakt bak sine krav i forhold til Vesten og de store oljeselskapene.

De er bannlyst i de ledende oljeeksporterende land i Midtøsten, og omfatter bare 12 prosent av de globale oljereservene.

Et norsk eksempel: DNOs virksomhet i de kurdiske delene av Nord-Irak er basert på produksjonsdelingsavtaler. Det betyr at det som måtte bli funnet av oljeverdier ikke vil komme det kurdiske eller irakiske folk til gode, men stort sett forsvinne i lommene på DNOs "investorer".

Av verdens sju største oljeeksporterende land er det bare Russland som fortsatt har denne typen avtaler. De er resultat av den vestlig dikterte "sjokkterapien" etter Sovjetunionens sammenbrudd, og er ekstremt kontroversielle i Russland.

Alle er klar over at de koster den russiske staten milliarder av kroner, og at det er rene gavepakken for de involverte oljeselskapene. Nye slike avtaler bli neppe inngått, og de eksisterende er under press. Putin vil bli kvitt dem, forståelig nok.

Greg Muttitt (Crude Designs: The Rip-Off of Iraq`s Oil Wealth, www.carbonweb.org) skriver følgende om Iraks nye oljelov:

"Selv om den er skrevet bak stengte dører, er det klart at den nye loven går inn for PSA-er. Detaljene er ikke offentliggjort, men i et tidligere stadium av forhandlingene framgikk det at utenlandske selskap ville få kontroll over alle uutviklede irakiske oljefelt, noe som kan gi de globale oljeselskapene kontroll over 80 prosent eller mer av Iraks kjente oljereserver.

For første gang i løpet av mer en tre tiår, siden Saddam Hussein nasjonaliserte Iraks olje i 1975, vil utenlandske selskap få kontroll over landets olje, og vil kunne bokføre den som sin egen eiendom. Som følge av den pågående okkupasjonen er amerikanske og britiske selskaper åpenbart i posisjon til å innkassere løvens andel av slike kontrakter."