Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Offshore.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

En bakkestyrke for vestlige oljeselskap

 

Av: Jan Herdal
Publisert: 12. mai 08

 

Visse typer nyheter sensureres systematisk i norske medier, fordi de bryter for sterkt med Nato-Norges virkelighetsbilde. F. eks. slike som avslører at "frigjøringsbevegelsen" JEM i Sudan i virkeligheten fungerer som bakkestyrke for vestlige oljeselskaper.

EM (Justice and Equality Movement) gikk nylig til angrep på Sudans hovedstad Khartoum. I den forbindelse intervjuet nyhetsbyrået Dow-Jones, som også bl. a. utgir Wall Street Journal, lederen for JEMs såkalte "interne parlament", Tahir Elfaki.

Han kunne fortelle at hvis JEM får makta i Sudan, skal kinesiske oljeselskaper kastes ut av landet og erstattes av vestlige. Les meldingen her.

Finansieringen av JEM er en ikke-sak i vestlige medier. JEM er nemlig den snille, menneskerettighetsvennlige frigjøringsbevegelsen som kjemper mot Sudans slemme islamistiske regjering - men denne uttalelsen fra Elfaki gir kanskje en aldri så liten pekepinn?

Kina er det landet som har investert mest i Sudans voksende oljevirksomhet, og er største avtaker av sudansk olje i dag. Men den afrikanske oljen er av økende interesse også for oljetørste USA, som av den grunnen har opprettet en egen militær kommando for Afrika, Africom.

All såkalt "uhjelp" fra USA til Afrika er underordnet denne strategiske kommandoen, på samme måte som all norsk "bistand" strategisk sett i praksis er underordnet Pentagon. Det er nok ikke utenkelig at norske skattebetalere har gleden av å medfinansiere flere "bevegelser" av typen JEM.

Samordningen er allerede systematisk og skjer på topplan, selvsagt også utenfor Afrika. Men i Norge går "debatten" på om soldater i uniform skal stå for den konkrete utdelingen av almisser eller ikke.

Hvor mye av den økende "uroen" i Afrika har sin egentlige bakgrunn i at Vesten på denne kamuflerte måten fremmer sine økonomiske interesser?

I Nato-Norge er det nå opprettet en hel statsfinansiert industri som har som hovedoppgave å forkvakle menneskerettighetsbegrepet. For tida går visst menneskerettighetene stort sett i gjeve, fargerike munkekutter og kjemper for føydalismens tilbakekomst, det være seg i Burma eller Tibet.

At de fattige på Haiti tvinges til å spise leire for å overleve, under overoppsyn av "fredsbevarende" FN-tropper, er irrelevant i menneskerettsammenheng, da Haiti har parlamentarisk "demokrati", og det er hva som betyr noe.

Hva kommer det av at store deler av befolkningen i Angola, som eksporterer like mye olje som Norge, lever av nødhjelpsrasjoner fra FN, og at barnedødeligheten i landet er på 25 prosent? Hvorfor ser ikke menneskene i Nigeria snurten av oljerikdommen, bare forurensingen og naturødeleggelsene?

Det er et spørsmål som visse kretser aldri stiller: Hva kommer det av at Afrika sør for Sahara, den delen av verden som i generasjoner i størst utstrekning har nytt godt av vestlig "uhjelp", fortsatt er verdens mest underutviklede?

Kan det henge sammen med at dette vestlige gigaprosjektet ikke har noe med utvikling å gjøre, men tvert imot er en del av apparatet som holder disse ofte meget ressursrike landene nede i avhengighet, fattigdom og korrupsjon, slik at de fortsatt kan tappes for sine råvarer?

Her til lands har ikke Frp skjønt filla av denne mekanismen. Politisk sett burde dette partiet ha vært den sterkeste støttespilleren for norsk såkalt "bistand". I stedet stiller det i sin uvitenhet de viktige spørsmålene, om korrupsjon, maktmisbruk og sløseri, og scorer selvsagt stort på det.

Er det ikke snart på tide at Pentagon snakker et alvorsord med denne Siv Jensen? Gir henne litt nyttig bakgrunnsinformasjon?