Det greske ordet idiot ble brukt
som betegnelse på en person som ikke deltok i statsstyringen.
Kapitalismen er så genialt innrettet at den sørger for at idiotene
OVERTAR statsstyringen.
Systemet sluser konsekvent de mest
tilbakeliggende, kunnskapsløse og reaksjonære personene inn i
nasjonalforsamlingen. Dermed omgjøres de til NYTTIGE idioter. I
Stortinget møtes de, som helgardering, av en parlamentarisk praksis
som effektivt forbyr dem å tenke sjøl. Resultatet er total
handlingslammelse.
Det er et direkte makabert skuespill
som for tida pågår omkring jernbanepolitikken. Sannheten er at
inntil denne dag har stortingspolitikerne - hver eneste en av dem -
vært overbevist om at framtida tilhører bil og fly. Jernbane var noe
eksotisk fra fortida. De har ført en politikk deretter.
SVs "alternativ" har ikke vært noe
annet enn litt mindre sulteforing av NSB.
I årevis har de i praksis alle stått
for den samme jernbaneforakten, som har ført til at det oljerike
Norge har de laveste jernbaneinvesteringene av alle land i Europa,
med unntak av Albania. Norge bruker pr. innbygger bare vel
halvparten så mye på jernbane som Sverige, og en femtedel så mye som
Sveits.
Det politiske Norge har - for å si det
kort og folkelig - heller ikke på dette kritiske området skjønt en
dritt av framtida.
I øyeblikket springer alle
tilsynelatende i motsatt - og riktig - retning. Så lenge det varer.
Det mest bisarre er at de største bil-, motorveg- og flyelskerne,
jernbanehaterne og NSB-sulteforerne av alle, Frp, krever
NSB-direktørens avgang.
For dem er den katastrofalt feilslåtte
oppstykkingen og delprivatiseringen av NSB-funksjoner et uttrykk for
at det må privatiseres enda mer. Galskapen lenge leve.
Brødpolitikerne som har levd sitt gode
liv i systemet, står fram og forteller oss at de årelange "unnlatelsessyndene"
av skiftende stortingsflertall og regjeringer har ført til dagens
krise. Det er deres egne synder. Nå lover de - igjen - bot og
bedring.
De samme gullkorna fra papirflytterne
på millionlønn gjengis stadig like trofast av Senilrevyen, som av og
til har litt sendetid til overs mellom sine mange, langdryge og
samvittighetsfullt detaljerte innslag om assorterte husbranner og kriminalsaker.
NRKs aldrende, levende snakkemaskiner
må snart ha rullator og medbrakt intravenøst bare for å komme seg
rundt skranken og ut på golvet, der de i følge den faste
dramaturgien av og til skal mime løssluppen improvisasjon.
Ingen demonstrerer bedre enn Dagsrevyen
at et konsept har gått ut på dato.
Er det grunn til å tro på
jernbaneløftene denne gangen? Sjølsagt ikke. Systemet er totalt
korrumpert og handlingslammet, og det er også MENINGEN. Snart løper
sauene videre til medieindustriens neste krisesak, og jernbanen er
glemt. Igjen.
Dagens Næringsliv skriver på lederplass
om
systemsvikt, men nøyer seg med det
samme gamle politikergnålet. Den borgerlige parlamentarismen er den
politiske og ideologiske OVERBYGNINGEN. SYSTEMET heter kapitalisme,
og der har Dagens Næringsliv som vanlig bare bagatellmessige
innvendinger.
Stortinget er en prinsippfast
kapitalistisk, reaksjonær institusjon.
Blant de mest reaksjonære er SVs
stupide
utopiske kapitalisme, som befinner seg milevis fra, ja, som er
diametralt motsatt av den vitenskapelige sosialismen. SVs høyst
markedsorienterte forretningsidè består i å svindle velgerne til å
tro at kapitalisme er noe annet enn hva det faktisk er og noensinne
vil kunne bli.
SVs utopi gir seg utslag i å love
hundrevis av millarder til høyhastighetstog mellom landets små "storbyer",
samtidig som en ikke gidder eller er i stand til å skaffe en brøkdel
av disse pengene til å holde det ordinære jernebanenettet, det som
betyr noe for vanlige folk i det daglige, noenlunde i operativ
stand.
Samferdsel er ingen spøk. Jernbane er
framtida. For hele landet.
Lenge før NSBs dobbeltspor til Ski med
dagens investeringstakt står klart i 2020, vil luftfarten være
nedlagt, og privatbil et alternativ bare for toppolitikere og andre
kakser. Enten har vi da et godt, landsomfattende kollektivt
transportsystem med NSB som ryggrad, eller så har vi ikke noe.
Tida går uhyggelig raskt nå.
Ingen ting tyder på at makthaverne har
skjønt eller gidder å ta tak i dette. Og hvorfor skulle de det? De
kan uansett sikre seg sjøl en privilegert stilling, høyt hevet over
den virkelighet folk flest er stilt overfor.
I byene står folk i rushtiden allerede
som sild i tønne på busser, tunnelbane og trikker, og billettprisene
på kollektive transportmidler øker mer enn prisøkningen ellers i
samfunnet. Samtidig sluses nye offentlige milliarder stadig inn i
meningsløse flyplass- og motorvegprosjekter.
Allerede en absurd situasjon. Og den
blir verre. Garantert.
Tidligere på oljekrisa.no:
Om
høyhastighetstog
Om jernbaneinvesteringer
