Tilbake til forsida

 

 

Siste utgave av Gallup World offentliggjort
i januar i år viser at Brussels popularitet i 2013
nådde nye bunnmål i de fleste medlemsland.

 

Faller EUs jernteppe?


Ekte glede: Jublende mennesker feirer Krims gjenforening med Russland på Leninplassen i Simferopol. Tatarene blir værende, og det blir også de fleste ukrainske soldatene.

 

Av Jan Herdal
Publisert 27. mars 2014

Faller jernteppet i vår tid den andre veien? Grunnlegger og redaktør av Voltaire.net Tierry Meyssan er inne på tanken. EU-monsteret har ikke annet å tilby enn fattigdom, arbeidsledighet, sosial utrygghet og økende forskjeller. Øst-Europa kan tiltrekkes av Moskvas energirikdom i stedet.

Enhver spissformulering kan ha noe for seg. Det er kanskje ikke tilfeldig at EU- og NATO-megafonen Hans Wilhelm Steinfeld igjen må ty til denne typen vaksine mot dagens virkelighet. Hans politiske, ideologiske og økonomiske oppdragsgivere i Brussel og Washington veit at de står svakt.

Men også medievirkeligheten er i endring. Ofrene er i fred med å utvikle resistens mot de faste, ritualiserte propagandadosene. Både Russia Today, ITAR-TASS og RIA-Novosti er i dag profesjonelle nyhetsorganer som er fullt ut kapable til å fortelle den andre sida av historien - på flytende engelsk.

- Deres oppgave er å frata anglosakserne informasjonsmonopolet, sa Vladimir Putin da han åpnet Russia Today. De er i ferd med å greie det.

En god indikasjon er at kuppregjeringa i Kiev har stengt fire russiske tv-kanaler, og latt fascistbandene jage direktøren for Ukrainas nasjonale tv på dør, uten at det har skapt hørbare reaksjoner i vest. Mannen hadde vel et minimum av journalistisk integritet intakt. Nå er han erstattet av folk som skal fortelle ukrainerne at det er russernes feil når de mister jobben, får redusert pensjonen og doblet gassregninga på kommando fra Det internasjonale pengefondet, Washington og Brussel.


En folkefiende: Krims nye statsadvokat Natalja Poklonskaja er etterlyst av Kiev-regimet. Hun er åpenbart etterspurt av mediene også.

NATO måtte bruke 23 000 bomber, inkludert utarmet uran, på å ødelegge Jugoslavia. Blant bombemåla var Serbias statlige tv-hus, og Kinas ambassade. Krim ble gjenforent med Russland praktisk talt uten blodspille, ved hjelp av en folkeavstemning med over 83 prosent deltakelse, og der over 97 prosent sa ja. Også tatarene stemte ja. De velger å bli. I likhet med de fleste ukrainske soldatene på halvøya, noe du kan få med deg dersom du gidder å lese hele denne Aftenposten-artikkelen.

Dette er ikke så rart. På Krim innføres russisk lønnsnivå, som er fire ganger så høyt som i Ukraina. I Russland regjerer en form for statskapitalisme med skyhøye økonomiske forskjeller. Men det er orden i finansene og en offisiell arbeidsledighet på 4-5 prosent. Hva vil møte dem i Ukraina? SA-bander som nå er opphøyd til "nasjonalgarde", og et samfunn i full økonomisk og sosial oppløsning. Og med EU kan framtida bare bli enda verre.

Enprosenten er i fred med å skape en ny zoombiestat i Europa. Ukrainerne kan ende opp med å måtte trygle Russland om å bryte vestens jernteppe og få dem ut av elendigheten.

Leve Katalonia! Og Skottland! Og Venezia! Og Sardinia! Og... Alaska?


Ønsker trygghet: Transdjnestrs utenriksminister Nina Sjstanskij er glad for resultatet av Krims folkeavstemning, og viser til en tilsvarende avstemning i sitt eget land i 2006.

I NATOs språkbruk er det nå "frykt" for at Putin skal "annektere" republikken Transdnjestr, som ligger inneklemt som et europeisk Gaza mellom fiendtlige Moldova og Ukraina og har i hovedsak russisktalende befolkning.

Hvem som "frykter" "anneksjon"? Ikke landets befolkning, ihvertfall. Folkemeningen i Transdnjestr er like klar som på Krim. Et voldelig forsøk på statskupp i NATO-regi, der et tusentall mennesker ble drept, ble avverget i 1992. I 2006 stemte over 97 prosent av befolkningen for å slutte seg til Russland.

Siste utgave av Gallup World offentliggjort i januar i år viser at Brussels popularitet i 2013 nådde nye bunnmål i de fleste medlemsland. Bare i tre land, Luxemburg, Tyskland og Belgia, mener nå et flertall av befolkningen at EU-ledelsen gjør en god jobb. På bunn finner vi Hellas med 19 prosent, Kypros med 21, Spania med 27, UK med 29 og Sverige(!) og Tsjekkia med 30 prosent.

Er et slikt regime legitimt? Og har det tyngde til å sanksjonere andre?

Ifølge Gallup er det ikke bare økonomisk usikkerhet som har svekket støtten til EU, men også enkeltmenneskets følelse av maktesløshet i forhold til EU-byråkratiet, noe som framgår av sviktende oppslutning om EU-valgene.

I Frankrike nådde arbeidsledigheten ny rekord i februar. 31 000 nye arbeidsledige sluttet seg til køen. Over 3,3 millioner franskmenn er registrert ledige. Ta med ufrivillige deltidsarbeidere, og tallet er 4,9 millioner.

82 prosent av befolkningen er nå misfornøyd med den sosialdemokratiske regjeringas politikk. Den har lovet Brussel å kutte i statsbudsjettet med 400 mrd. kroner og innføre skattelette for 250 mrd. kroner innen 2017. President Hollande hører med til EU-lederne som gjerne vil hjelpe til med å få Ukraina på rett kjøl!

Vladimir Putin har støtte i 70-80 prosent av befolkningen for sin politikk.