Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Gass og olje - fakta og fantasi


Historisk og forventet gassalg. Kilde: Oljedirektoratet 2009.

 

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Publisert 30. mars 2011

Den globale oljeproduksjonen har sannsynligvis passert sitt høyste nivå, og den er nå i ferd med å synke. Sammen med økende etterspørsel vil det føre til økende priser. Når dette skrives ligger referanseoljen Brent på 115 dollar fatet.

Den norske oljeproduksjon har falt med 45 prosent fra 2001 til 2011. Nordsjøen vil være tømt for olje om 6-7 år om produksjonen opprettholdes på dagens nivå.

Norsk oljeutvinning har vært særs intensiv i forhold til hva naturen har lagt igjen av olje på norsk sokkel, så intensiv at det kan kalles rovdrift. Men våre politikere har trøstet seg med at vi har gass, mye gass, så den vil vare lenge. Ja, hva vet vi nå om det?

Oljedirektoratet hevdet i 2009 at gassalget er forventet å bli mellom 115 og 140 milliarder m3 i det neste 10-året. Produksjonen i 2010 var 106 milliarder m3.

Kjell Aleklett er professor i fysikk og globale energisystemer ved Universitet i Uppsala.  Han og hans kolleger har, i følge Aftenposten i oktober i fjor, regnet på norsk gassproduksjon framover basert på tall fra Olje-direktoratet. De kommer til at norsk gassproduksjon vil nå en topp mellom 2015 og 2020. Og etter 2020 vil produksjonen falle raskt, hevder de.

Aleklett begrunner fallet etter 2020 med høy produksjon nå og lav størrelse på nye funn.

”Norge kan ikke produsere mer gass enn det som er funnet. Siden Ormen lange i 1997 er det ikke gjort noen funn av større betydning, og det er liten grunn til å tro at man vil gjøre nye gigantfunn i framtida”.” Nordsjøen er gjennomboret, og med unntak av Snøhvit, har leitinga i Barentshavet hittil vært en fiasko”, sa han.

Om Ormen Lange er det å si at volumet nylig ble nedjustert fra 395 til 300 milliarder m3 gass.

Dalsnuten og Gro er to gassfelter i Norskehavet som det var meget høye forventninger til. Men boringene i år var skuffende. Dalsnuten var tørr og Gro inneholder mindre en 50 milliarder m3 gass, kanskje ned til 10.  Til sammenligning har Snøhvit 193 milliarder m3 gass. I verste fall kan Gro bli liggende urørt.

Professor Johan Petter Barlindhaug sier: Nå når Gro og Dalsnuten har skuffet, er det ” svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder m3 gass om 10 år”.

”Med dagens produksjon kommer det til å gå bratt ned etter 2020”, sier oljedirektør Bente Nyland til Dagens Næringsliv.

Det har lenge vært klart at norsk oljeproduksjon er nedadgående. Men at forventningene til framtidig norsk gassproduksjon har vært så overdrevne, det er nytt av året.

Håpet for framtida ligger i nord. Hva kan vi forvente?

US Geological Survey kom i 2008 ut med resultatene fra en undersøkelse av hvor mye olje og gass som finnes nord for polarsirkelen. Det er sannsynlighetsberegninger gjort ut fra kjennskap til geologien i området.

Spesielt for Barentsplattformen, et område ut fra Finnmark, inklusive Svalbard og en linje i øst som synes å gå litt øst for den nye grensen, tror USGS at det finnes 327 millioner m3 olje og 742 milliarder m3 gass. Norge produserte i 2010 116 millioner m3 olje og 106 milliarder m3 gass. Det tilsvarer henholdsvis 2 og 7 årsproduksjoner, spredt over et enormt område.

Oljedirektoratet kom i 2010 med en sannsynlighetsvurdering av hvor store ressurser som finnes utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De konkluderer med at det mest sannsynlige er 122 millioner m3 olje og 68 milliarder m3 gass. Det er et års produksjon med olje og et halvt års produksjon med gass.

Videre vet vi at det har vært boret 75 brønner i Barentshavet, og det er gjort 2 drivverdige funn, Snøhvit og Goliat. I år har Statoil og Eni boret hver sin letebrønn, henholdsvis 40 km sør for Askeladd og 50 km vest for Goliat. Begge var tørre. I alt skal det bores 7 brønner. Hvordan alt dette samsvarer med den oppskrudde optimismen om hva som finnes, overlater jeg til optimistene å svare på.

Til slutt noen ord om Tog 2, bygging av en ny LNG-fabrikk på Melkøya der gassen fra Snøhvit føres i land. Ved juletider kom det en pressemelding fra Statoil om at de hadde oppjustert anslaget for gass i Snøhvit fra 193 milliarder m3.  Hva det nye anslaget er, har jeg ikke funnet ut. Derimot står det nå på Oljedirektoratets nettsider at Snøhvit inneholder 160 milliarder m3. Oppjustering?

I forbindelse med denne oppjusteringa har Statoil vedtatt å starte planlegging av Tog 2 med produksjonsstart i 2018. I begrunnelsen sier prosjektleder Geir A. Owren at utvidelsen av kapasiteten ”vil framskynde produksjonen av gass som allerede er funnet” og ”åpne for tidligere produksjon av ny gass som en omfattende letevirksomhet i Barentshavet forhåpentligvis vil kunne påvise”.

Ingen vet hvor mye gass som finnes i Barentshavet.  Bare leteboring kan gi svar. Men sannsynligvis er det lite . Jeg har argumentert for at om det finnes mer gass i Vest-Finnmark, bør den primært brukes til å forlenge levetida til fabrikken på Melkøya. Det er det eneste som er i Hammerfestsamfunnets interesse. Men Statoil er ikke fremmed for at Tog 2 skal produsere gass fra Snøhvit og slik forkorte levetida for fabrikken, hvis det ikke finnes ny gass.

Det spekuleres for tida mye om utvinning og foredling av metaller (aluminium og jern) fra Finnmarksvidda med gass som energikilde samt industriell bearbeidinga av gassen. Dersom norske myndigheter og Statoil får drive fram som de vil, kan disse virksomhetene få en kort levetid, om noen levetid i det hele tatt.