|
Libya - et forsøk
på vurdering
Utmerket forhold: Olje- og energiminister (2005-2007) Odd
Rogeer Enoksen (Sp) i forretningsmessig passiar med sitt libyske
motstykke.
Av Kåre Wahl,
Hammerfest
Publisert 25. mars 2011
Etter at nazi-Tyskland ble nedkjempet, har det
vært en enestående humanitær militær aksjon på denne kloden. Det var i
1979 da vietnameserne jaget Pol Pot og hans styrker ut av Kambodsja og
inn i Thailand.
Før de ble drevet bort, hadde de myrdet over en million kambodsjanere.
USA, England og Frankrike, i det følgende kalt ”de villige”, fordømte
Vietnam og fikk lenge forhindret at den nye kambodsjanske regjeringa
fikk sin plass i FN. Norge stemte sammen med ”de villige”.
Forut for dette hadde USA brukt kjemikalier for å fjerne løvet i
regnskogen i Sør-Vietnam. Det tilsvarer 3 liter pr. vietnameser. I
ettertid er 100.000 barn født med forferdelige defekter. De ble født
med en fot, en arm, uten føtter, med grotesk forstørrede hoder osv.
Etter krigen i Irak er det kommet fram at inntil 1995 hadde 500.000
barn dødd som følge av sanksjonene før krigen og av selve krigen.
Sanksjonene førte til at vannverk og kloakksystemer brøt sammen,
mangel på medisiner, mangel på alt. Madeleine Albright sa på TV at det
var en akseptabel følge av sanksjonene. Norge var for dem.
Nå er det Libya som er i fokus. Angrepet er en humanitær aksjon, heter
det, en aksjon mot brudd på menneskerettigheter. Det er en begrunnelse
som jeg tror like lite på som på masseødeleggelsesvåpnene i Irak.
Jeg har leitet på Internett for å få en forståelse av omfanget av
undertrykkelsen i Libya, men med magert resultat. Stort sett er det
Amnesty som rapporterer om en uakseptabel brutalitet. Derimot visste
jeg ikke dette:
I 2006 holdt Saif al-Islam Gaddafi, som skal være sin fars mest
betrodde sønn og rådgiver, en tale til 15.000 ungdommer i byen Sirte.
Der sa han til ungdommene som jublet:
”Demokratiet vi drømmer om eksisterer ikke. Alle kan si dette. Libya
har ingen konstitusjonelle institusjoner.” ”Vi har heller ingen fri
presse”. ”Den nye planen er å evaluere fortida og fra i
morgen av starte med en ny strategi og en ny besluttsomhet”. Skal
dette bety at han oppfordrer til opprør, eller at regimet innser sine
feil?
For noen år siden opprettet FN et råd for menneskerettigheter. Med 155
stemmer ble en kvinne fra Libya valgt som leder. Norge stemte mot. Jeg
tror derimot at det var et klokt valg mht. hvilken effekt det kunne få
innad i Libya, i hver fall bedre enn bomber og raketter.
Den rødgrønne regjeringa sendte i 2006 Odd Roger Enoksen på offisielt
besøk til Libya. Der sa han: ” Libyas viktighet innen både politikk og
økonomi blir stadig større. Fra et norsk perspektiv er det veldig
positivt Vi (…)ønsker å samarbeide tettere med Libya”.
Og i fjor sendte Statoilsjef Helge Lund, sammen med Jara og Jotun, et
brev til norske myndigheter med en oppfordring om å etablere en
ambassade i Libya. Leseren kan forstå dette dit han vil. Jeg ser det
slik at ”business must go on” uansett brudd på menneskerettigheter.
Det samme gjelder i Frankrike. Følgende er sakset fra en internettside
hos FN-sambandet:
”I
samarbeid med Italia har Storbritannia og Frankrike vært pådrivere i
EU for å trekke Libya med i planene for å etablere ”EuroMed”
frihandelsområde innen 2010. Kontakten mellom Frankrike og Libya har
økt de siste årene. Gadaffi har gjestet Frankrike, som skal levere en
atomreaktor til Libya. I tillegg skal landet kjøpe franske jagerfly
til over 10 milliarder euro. Sarkozy forsvarer avtalene og imøtegår
kritikken av Gaddafis besøk med å legge vekt på betydningen av det han
kaller ”forsonende diplomati”.
Nå som
det libyske flyvåpenet vel er tilintetgjort, vil kanskje Sarkozy kunne
selge for nye 10 milliarder euro?
Italia
spiller en tilbaketrukket rolle i angrepet på Libya. Det skyldes at
Libya var en italiensk koloni inntil 1943. Fascisten Mussolinis
tropper utøvde en usedvanlig rå og blodig krig der. Elementær
psykologi tilsier at libyerne kunne få feilaktige assosiasjoner hvis
Italia spilte en fremtredende rolle.
Dette
argumentet svekkes av at Frankrikes kolonikrig krig i nabolandet
Algerie om mulig var enda verre. På det meste hadde de 500.000
soldater der. De drepte 2 millioner, for det meste sivile algeriere,
og la 8000 landsbyer i grus. Så Frankrikes lederrolle i krigen mot
Libya kan begrunnes med at de har god erfaring fra området når det
gjelder å føre krig.
Opprørene i den arabiske verdenen startet i Tunis. Diktatoren Ben Ali
var minst på høyde med Gaddafi når det gjelder vold. Men der slutter
likheten. FN-sambandets Globalis skriver: ”Tunis har ført en
vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa,
særlig Frankrike”. Da Ben Ali stakk av, søkte han tilflukt i
Saudi-Arabia. Fruen rakk å ta med seg halvannet tonn gull fra
sentralbanken før de dro. De kom til sine egne.
Nato er
fornøyd med at de har støtte fra Den arabiske liga. Det er en råtten
støtte. Jeg registrerer at Saudi-Arabia har sendt 1000 soldater til
Bahrain for å slå ned demonstranter der som formodentlig er av samme
type som dem ”de villige” vil hjelpe i Libya. Saudi-Arabia er ”de
villiges” mest lojale støttespiller i Midt-Østen, stinn av amerikanske
våpen.
Hvorfor angriper ”de villige”? Jeg ser for meg to
grunner. Gaddafi skal i sine unge dager ha satt tidligere president
Nasser høyt. Nasser nasjonaliserte Suez-kanalen og ville gi de
arabiske folk deres verdighet tilbake. Om Gaddafi holder fast ved
nasserismen er det alene en god grunn til at ”de villige” vil bli
kvitt han.
Libya eksporterer mer olje enn Norge og har Afrikas største
oljereserver. Prisen på Brentolje i dag er 115 dollar fatet. I Libya
koster det 1 dollar fatet for å få oljen opp av bakken. Gaddafi
startet i 1973 et program hvor oljeselskapene enten ble nasjonalisert
eller staten gikk inn som deleier.
Nå har opprørerne i Benghazi dannet sitt eget oljeselskap. Et
internettsted som heter ”empirestrikes”, skriver: ”De vil ha tak i
oljen” og ”de vil kutte opp det nasjonale oljekompaniet”. Spekulanter
hevder at oljeprisen vil falle med 5 – 10 dollar hvis Gaddafi blir
drept. Jeg lar det bli med det.
Men hvorfor er slike refleksjoner som dette bannlyst fra Dagsrevyen?
|
