Tilbake til forsiden

 

 

Men gjelder det bare svenske?

2. november 2016
Svenske forskere mørklegger sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, skriver Karl-Eirik

■■■

 

På overgriperens side?


17. oktober 2016

Det fins en grense for alle, skriver det svenske psevdonymet Julia Cæsar, etter at medier, politi, rettsvesen og politikere synes å stille seg på overgripernes side i en spesielt grotesk gjengvoldtekt utført av asylsøkere mot en rullestolsbundet kvinne på Gotland. Saken har opprørt lokalbefolkningen på en fredelig øy der voldtekt tidligere har vært et nærmest ukjent fenomen.

■■■

 

I søvne mot katastrofen

13. mai 2016
Den kjente britiske menneskerettsforkjemperen Trevor Phillips sier at britene går i søvne inn i katastrofen på grunn av masseinvandringen. Han advarer mot økende konflikter på rasemessig og religiøst grunnlag, og sammenlikner politikerne, mediene og den høyt utdannede eliten med keiser Nero som spilte fiolin mens Roma brant.

■■■

 

Svensk grillfest


13. mai 2016
Det kalles "swedish carbecue". Antallet påsatte bilbranner steg fra 219 i 1996 til 1276 i 2014. Mediene skriver om enkelthendelser, men summerer aldri opp utviklingen. Virkeligheten ansees - igjen - for å være "rasistisk". Det du ikke veit, har du som kjent ikke vondt av. Natt til torsdag 12. mai var det "dags" igjen. Denne gangen var det et helt garasjeanlegg med 25-30 biler som gikk med i Kista utenfor Stockholm. En innvandrergjeng ble sett da de stakk av.

■■■

 

"En krigssone"

13. mai 2016
NRK Søndagsrevyens reportasje 8. mai 2016 fra en av de mange svenske ghettoene, Tensta utenfor Stockholm, kan du ser her. Den svenske politikvinnen kaller det "en krigssone". I løpet av det siste tiåret har antallet "no go"-soner i Sverige formelig eksplodert, men det har gått helt under radaren hos politikere og politisk korrekte medier.

■■■

 

Steng grensa

19. april 2016
UDI anslo i 2014 at tallet på papirløse i Norge var et sted mellom 18 000 og 56 000. Opp fra 8 000 til 10 000 fem år før. Et resultat av Schengens åpne grenser, hvor alle reiser fritt innen EU/EØS. I et skakkjørt Europa, som likner stadig mer på det Afrika og Midtøsten menneskene flykter fra, anslås tallet til 2-4 millioner. På Dagsrevyen i går misjonerte Kirkens Bymisjon for flere rettigheter for denne gruppa. Hvor mange millioner vil hun ha til Norge? En oppskrift på sosial katastrofe. Opphev Schengen. Steng grensa, først som sist.

■■■

 

Flere Molenbeek i Sverige

18. april 2016
130 jihadister er rekruttert til krigen i Syria fra seks risikoområder i Göteborg, skriver Aftenposten. I forhold til folketallet ligger terrorrekrutteringen i Gøteborg på topp i Europa. Kun tre timers biltur fra Oslo ligger seks bydeler i Göteborg preget av parallellsamfunn, kriminalitet og sterke innslag av ekstreme, voldelige islamister, ifølge en fersk politirapport.

■■■

 

Forbudt informasjon

18. april 2018
Det barker stadig løs i Frankrike, denne gangen på metrostasjonen Stalingrad i Paris, som har vært okkupert av et tusentall illegale migranter fra Nord-Afrika. Noen sier de begynte å slåss innbyrdes, andre at de ble angrepet av lokalt borgervern. En regjering som ikke greier å sikre alminnelig trygghet på gatene og for reisende, gjør uansett ikke jobben sin. Innvandrervolden er omfattende, men denne typen informasjon finnes så godt som utelukkende på nettet. I de tradisjonelle mediene er det taust.

■■■

 

Imam beholder jobben

18. april 2016
Max Hermansen fikk sparken fra lærerjobben fordi han mente at mange muslimer er ekstremister. Imam Nehmat Ali Shah i Norges største moské Central Jamaat Ahle-Sunnat i Oslo hyller en islamistisk drapsmann og støtter dødsstraff for vantro, homofile og utro kvinner. Han beholder jobben. Moskeens styre erklærer "full tillit" til Nehmat Ali Shah. Taushet hos politikere og i mediene. Imamen må vel være en del av det norske verdigrunnlaget, da?

■■■

 

Muslimbroderen


T.v. Ilhan Senturk og Barbaros Leyani, innringet bak Mehmet Kaplan (t.h.)

 

Av Jan Herdal
Publisert 17. april
2016

Det muslimske brorskap oppfattes som en terrororganisasjon i de fleste arabiske land, men har et "eksilparlament" i Tyrkia. Det sier noe om hvor ekstremt Erdogan-regimet er, og det forklarer dette regimets aggressive utenrikspolitikk.

 

Nylig ble det stor ståhei i Sverige da det ble "avslørt" at boligministeren, tyrker og sunnimuslim Mehmet Kaplan ("miljøpartiet"), hadde deltatt på et møte med tyrkiske ekstremister, inkludert ledere for fascistorganisasjonen De grå ulver, samt en ekstremnasjonalistisk organisasjon nært knyttet til det tyrkiske regimet.

 

På møtet deltok bl.a. lederen for De grå ulver i Sverige, Ilhan Senturk, og nestlederen i det tyrkiske riksforbundet i Sverige, Barbaros Leyani, som måtte avgå etter å ha stått på Sergels Torg i Stockholm og skreket "Død over de armenske hundene", til jubel fra den tyrkiske forsamlingen.

 

Mest oppsiktsvekkende var likevel det møtet Kaplan arrangerte i 2008 i den svenske Riksdagen, der praktisk talt hele ledelsen for Det muslimske brorskap i Europa deltok. Ifølge Johan Westerholm, ledarsidorna.se, tydeliggjør dette hvor Kaplan står ideologisk.

 

Sannheten er at Kaplan har pleid denne omgangen rutinemessig i alle sine år som politiker, og av brorskapet betraktes han utvilsomt som "deres" representant i den svenske regjeringen. Kaplan har bl. a. bagatellisert jihadist-rekrutteringen fra Sverige til krigen i Irak og Syria, og sammenliknet den med svenske ungdommers deltakelse på finsk side under 2. verdenskrig.

 

Dette har gått under radaren som følge av en ekstrem fellesnordisk naivisme overfor disse kreftene. "Avsløringen" av Kaplan er først og fremst uttrykk for et svensk stemningsskifte, bl. a. som følge av asylhavariet i fjor høst, av at de katastrofale konsekvensene for samfunnsøkonomien nå begynner å bli synlige, og ikke minst fordi Sverige er satt på kartet som europeisk storleverandør av globale jihadister fra sine raskt voksende ghettoer.

 

Naivismen er nordisk, og har fortsatt farlig vide grenser også i Norge.

 

"Brorskapet" har siden det ble opprettet i Egypt i 1928 av britisk etterretning praktisert politiske mord og forsøk på utallige statskupp, og er i realiteten alle sunniislamistiske terrororganisasjoners lederfigur, slik Eman Nabih skriver på voltaire.net. Det rakk også å bli utnyttet av de tyske nazistene, før det gikk i CIAs tjeneste.  I 1978 leverte det de fleste arabiske jihadistene som kjempet mot det progressive styret i Afghanistan, og seinere mot Sovjethæren.

 

Allerede fra 2004 forsøkte USA å styrte de sekulære regjeringene i de arabiske land og erstatte dem med ledere med islamistisk bakgrunn. Prosjektet ble realisert i 2011 gjennom den såkalte arabiske våren. Dagens jihadister støtter broderskapets ideologi, og lederne deres har sin bakgrunn derfra.

 

Da brorskapet fikk makta i Egypt gjennom Muhammed Mursi, utnevnte de islamistiske jihadister og dømte terrorister til ministerposter og som ledende rådgivere. Regimet inngikk allianser med islamistiske terrorgrupper, lot dem operere fritt i landet, og lovet å innføre sharialover.

 

Stifteren av Det muslimske brorskap, Hassan Al-Banna, hadde et verdensomspennende islamsk kalifat som mål. Det samme har f. eks. IS. Forskjellen er taktisk. Mens IS griper til terror og massedrap straks, vil brorskapet i første omgang gå mer diplomatisk til verks.

 

Brorskapet benekter forbindelsene, men de er dokumentert til overmål. I januar i år publiserte f. eks. Al-Bawaba News navnet på 30 av brorskapets ca. 100 medlemmer som har sluttet seg til terroristleire i Libya, og som nå trenes opp til å utføre selvmordsraid i Egypt.