Tilbake til forsida

 

 

CIA skapte begrepet
«konspirasjonsteoretiker» for å
sverte begrepet «sannhetsøker».

 

Retten til kritisk tenkning


Auguste Rodin: Le Penseur (tenkeren)

 

Av Knut Lindtner
Publisert 8. desember 2014

Den følgende artikkelen er hentet fra bloggen The vineyard of the Saker (Falkens vingård). Han tar her opp noen betraktninger som berører noe som lenge har ligget som en klam hånd over venstresidens evne til kritisk vurdering.

Vi vet at operasjonen «Mockingbird» (Spottefugl) ble iverksatt av CIA på 1950-tallet og var særlig brukt etter mordet på president John F. Kennedy og den etterfølgende Warrenrapporten for å stoppe kritiske stemmer i opinionen.

Troverdighetskravet og trusselen om stempling som konspirasjonsteoretiker har etter den tid bidratt i stor grad til å svekke evnen til selvstendig og kritisk vurdering av viktige begivenheter. Dette til tross for at vi nå i lang tid har vært vitne til den ene falsk flagg-episoden etter den andre. Eks. påstanden om at gasssangrepene i Syria var utført av landets regjering, mens de sannsynligvis var satt i verk av opprørsgrupper for å utløse det påskuddet USAs regjering var ute etter for å starte krig mot landets regjering.

Som følge av troverdighetskravet og angsten for stempling som konspirasjonsteoretiker tør en ikke stille spørsmål ved helt fundamentale begivenheter som har preget verden i stor grad i ettertid. Et av eksemplene er episoden i Tonkinbukten som legaliserte for opinionen i USA og deres lojale støttespillere ellers i verden (også Norge) USAs massive bombing av Nord-Vietnam. Et annet eksempel er løgnen om masseødeleggelsevåpen i Irak som var påskuddet til USAs krig og invasjon av Irak, med hundretusenvis drepte så langt i etterkant.

Vi har tidligere på denne siden publisert en artikkel av den amerikanske professoren James F. Tracy som hevder at dette har vært en del av USAs regjerings politikk helt siden 1. verdenskrig, i stadig mer sofistikerte former. Forutsetningen for å lykkes er kontroll av de ledende mediene. Så over til artikkelen:

«Falken»: Om konspirasjonsteorier og troverdighet
Kjære venner.
Jeg noterer meg med en viss forferdelse at noen (mange?) av dere fortsatt er fastlåst i de mentale koblingene om «konspirasjonsteorienes» logiske feilslutning.  Så det er på høy tid jeg slår fast noen få grunnleggende antagelser på denne bloggen.

1. En «konspirasjonsteori» er, a priori, en god ting. Hvorfor? Fordi verden er stappfull av konspirasjoner. Hva er en konspirasjon? Det er en hemmelig plan til en gruppe mennesker. Tror virkelig noen av dere at f.eks. i USA, med et antall etterretningstjenester på 16+, at det ikke klekkes ut tusenvis av konspirasjoner hver dag av titusenvis profesjonelle? Vet dere ikke at dette også skjer i storselskapene? Hva tror dere antitrustlovene dreier seg om? Vet dere ikke at straffeloven er full av konspirasjonsforbrytelser? Så her er saken: Hvis dere ønsker å forstå det som foregår bak den røykskjermen som plasseres foran dere av medieindustrien (corporative media) og offisielt fra regjeringen, må dere bruke mesteparten av tiden til å vurdere konspirasjonsteorier. Helt enkelt: å avvise konspirasjonsteorier er å bli blind. Punktum.

2. Jeg bryr meg ikke om min «troverdighet» eller «troverdigheten» til bloggen min. Jeg handler ikke med troverdighet. Troverdighet er et «autoritetsargument» som forutsetter at noe som kommer fra A er troverdig fordi det kommer fra «A». Denne forestillingen ønsker jeg ikke å opprettholde. I «Falkens» virkelighet ønsker jeg at alle skal være kritiske til alt og alle og bare vurdere argumenter utfra sin egen tyngde (eller mangel på det). Hvis Porosjenko eller Joe Biden i morgen skriver en god artikkel, vil jeg ikke nøle med å offentliggjøre den. Ikke fordi jeg bifaller den, men fordi det bidrar til en intelligent diskusjon. Med andre ord er «troverdighet» noe som er knyttet til et argument, ikke en person.

3. For å kunne forkaste en antagelse må vi først undersøke den. Såfremt vi ikke utvikler en 1984-lignende automatikk - forkastning uten evne til å analysere, er det ingen måte å evaluere en påstand uten gjennom å undersøke den. En antagelse er akkutat dette - et «hva om» eller «kanskje». Hvis den passerer et første stadium for akseptering, og hvis den blir formalisert, blir den en teori. Da kan denne teorien testes, spesielt mht. til dens evne til å predikere. Bare da kan den motbevises. I tilfellet med Ebola og HIV er alt jeg hører: side «A» som påstår at den er skapt av USAs regjering mens side «B» sier at det ikke er tilfelle. I mellomtiden er det ingen som foreslår en halvintelligent diskusjon over hypotesen. Istedet avvises hypotesen uten videre som en «konspirasjonsteori». De som gjør dette klarer ikke åpenbart å forstå at om, slik denne hypotesen sier, USAs regjering hadde noe å gjøre med utviklingen av Ebola eller HIV, da er dette pr. definisjon en konspirasjon, og igjen, pr.definisjon, kan bare en konspirasjonsteori hjelpe oss til å bevise dette. Hva feiler det dere, folkens? Er evnen til grunnleggende logisk tenkning blitt utvisket? 

4. Sist, men ikke minst, denne bloggen min handler om «tenkefrihet», noe som sårt trengs i vårt «en-tanke» og fullstendig monopolistiske samfunn. Jeg mener at denne friheten impliserer friheten til å gjøre seg opp sin egen mening og derfor å utsette seg for noe som kan være feilaktig eller ikke sant. 95% av alle mediene i bloggsfæren er veldig opptatt av å etablere «troverdighet», slik en hund pisser i fire hjørner av et rom for å skape seg et eget territorium. Jeg sier at de får streve etter troverdighet hvis det er det de ønsker, jeg aspirerer etter «frihet». Jeg ønsker at bloggen min skal være et sted hvor folk kan presentere merkelige, kjetterske, utstøtte, kriminelle og på andre måter forfulgte forestillinger og ideer. La de komme her og presentere dem, og hvis du er uenig i disse, riv dem i filler med fakta og logikk, ikke la den finne noen plass til å gjemme seg fra din nådeløse analyse. Men ikke forkast dem uten å gjøre dette, uten denne «kommentarenes rettsak» hvor vi alle er jury.

Jeg husker at noen meget velorienterte mennesker fortalte meg på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet at HIV hadde alle tegn på å være konstruert. Er det noen grunn til å avvise en slik hypotese sånn uten videre? Ikke hvis du vet noe om historien til forskning om biosfæren, særlig vedrørende USAs regjering. Det er jeg sikker på. Men personlig har jeg ingen mening hverken om Ebola eller HIV. Jeg har ærlig talt ikke hatt tid til å sette meg inn i dette. Personlig bryr jeg meg ærlig talt ikke særlig om dette, men jeg bryr meg om retten andre har til å mene. Jeg bryr meg i stor grad om friheten til denne bloggen og vil aldri la hensynet til troverdighet stå i veien for denne bloggens intellektuelle frihet. Det er en masse virkelig fullstendig «troverdige» blogger der ute. Noen må være frie, utenforstående og ikkerespektable, og helt bevisst velger jeg å være en del av de «halvgalne konspirasjonsteoretikerne med «null troverdighet» som ikke lar seg instrueres av samfunnseliten om hva jeg skal eller ikke skal skrive.

Et par reaksjoner i etterkant av denne artikkelen på Falkens blogg:

CIA skapte begrepet «konspirasjonsteoretiker» for å sverte begrepet «sannhetsøker».

Når blir den som leiter etter konspirasjoner en konspirasjonsteoretiker.
(Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner)