Tilbake til forsiden

 

 

Lav oljepris er ikke noe sunnhetstegn,
tvert om - den er uttrykk for ei stadig
alvorligere økonomisk krise.

 

Nedenom og hjem



Rekordlav oljepris viser at den globale økonomien sliter.

 

Av Jan Herdal
Publisert 7. januar 2016

Charles Bukowski skreiv boka Nedenom og hjem. God tittel. I dag ble Kina-børsene stengt et kvarter etter åpning, for å stanse et ukontrollert kursras. Det var andre gangen denne uka. Panikk bak kulissene er bare fornavnet i Kina nå.

Med en oljepris på 33 dollar fatet er bare ETT oljefelt på norsk sokkel lønnsomt. Det spås registrert arbeidsledighet i Norge på 8 prosent eller 200 000 ledige. Direktør Knut Sunde i Norsk Industri mener at dette vil bli langt verre enn mange er klar over.

Hva har gått galt? Mye.

Den lave oljeprisen er ikke noe sunnhetstegn, tvert om - den er uttrykk for ei stadig alvorligere økonomisk krise. Ifølge IEAs Oil Market Report falt global etterspørsel etter olje fra 3. til 4. kvartal 2015. Den skal ytterligere ned 1. kvartal i år, og det spås lav etterspørsel i hele første halvår. Til tross for en pris på et historisk lavmål.

Den store veksten i den globale økonomien har skjedd i de såkalte nye økonomiene. Når verdens nest største økonomi, Kina, begynner å skrante, merkes det i hele verden, sjøl om de offisielle vekstmålene fortsatt er imponerende etter vestlig målestokk. Kina har et skyggebanksystem som kan skremme vannet av den mest nervesterke.

BRICS er dessverre ikke hva det var.

Russland kjemper med resesjon. Brasils økonomi, som for ikke så mange år siden kunne oppvise veksttall nesten på linje med Kinas, er på veg mot sin verste resesjon siden 1901. Årsaken er ikke bare at prisen på viktige eksportvarer som sukker har falt dramatisk, men også at den eksplosive veksten i handelen med Kina har flatet ut.

I India øker oljeetterspørselen, og økonomien later til fortsatt å være i vekst. Det må tilføyes at det er langt opp til en økonomi på Kinas nivå, og spørsmålet er hvor lenge det tar før utviklinga i omverdenen slår inn også i India. I Sør-Afrika kryper den økonomiske veksten ned mot null ifølge offisiell statistikk.

For OECD viser de siste tall fra IEA at oljeforbruket er økt fra et lavpunkt på 45,6 mill. fat/døgn i november 2014 til 46,1 i august i fjor. Det har kanskje krøpet videre oppover i løpet av vinteren, men det er uansett langt opp til førkrisenivået på nesten 50 mill. fat/døgn i 2007.

Økningen har beskjeden økonomisk effekt. Siste tall fra Eurostat viser at arbeidsledigheten i EU28 fortsatt var over 22 millioner i november, tilsvarende 9,1 prosent av arbeidsstyrken, eller ned fra 10 pst. samme måned i 2014. Samme tall i eurosonen var 10,5 prosent, ned fra 11,5. Euroen koster fortsatt medlemmene dyrt.

Allerede i 1. halvår krympet veksten i EU inn til nesten null, og det er nok liten grunn til å tro at tallene for 2. halvår er bedre. Ifølge offisielle tall har veksten i USA vært noe bedre, men også der ble det rapportert merkbart lavere fart i 3. kvartal.