Britene tar klimakamp av plakaten,
og erstatter den med energisikkerhet.

 

Krisa forsvinner ikke



Britisk atomkraft er under utfasing.

 

Av Jan Herdal
Publisert 24. november 2015

I ei ukes tid har mediene stort sett vært fylt av terror. Den økonomiske krisa forsvinner ikke av den grunn. Tvert om bemerket Frankrikes president Francois Hollande i forbifarten at landet igjen må bryte EUs krav til budsjettbalanse som følge av terrorkampen.

Ung og velutdannet i Europa - desperat etter jobb.

I EU har registrert ledighet, i hovedsak på grunn av redusert oljepris og dermed økende forbruk krøpet langsomt nedover fra et toppnivå på over 26 millioner sommeren 2013, men ifølge Eurostat var den i september fortsatt på nesten 23 millioner.

Ledigheten i EU er fortsatt 9,3 prosent, i euroområdet 10,8. Ledighet i Norge 4,6, på Island 4,0. Hellas stikker ut med 25 prosent registrert ledighet, foran Spania med 21,6. Land som Frankrike, Italia og Portugal ligger relativt høyt.

Hellas er tatt av mediebildet, men krisa for det greske folk fortsetter. Statsminister Tsipras erklærte her om dagen at EUs nye innsparingskrav for å gi nye lån var innfridd. Hundretusener deltok i den første generalstreiken mot Syrizas regjering 12. november. Kampen gjelder nye bølger av nedskjæringer.

Tusener av grekere med misligholdte boliglån risikerer å bli kastet ut fra sine hjem etter krav fra EU. Nye skatter kombineres med stadig nye nedskjæringer på offentlige tjenester, redusert realinntekt for de som har arbeid, og reduserte pensjoner. I løpet av seks år har mange fått HALVERT sin pensjonsutbetaling.

Men handler fattigdom i EU bare om det sørlige Europa?

Ifølge boka Breadline Britain som kom ut i februar i år, lever HVER TREDJE brite nå under en internasjonalt definert minimum levestandard, og det vil bare bli verre. I stor utstrekning handler det om bevisst klassepolitikk, bl.a. gjennom skattesystemet, press på de laveste lønningene og reduserte offentlige tjenester. Det fins også mer objektive årsaker.

Den britiske regjeringen har i disse dager subtilt skiftet topprioritet fra klimakamp til energisikkerhet, annonsert av den nye energiminsteren Amber Rudd den 18. november. Dette reflekterer den fortvilte energisituasjonen landet befinner seg i. I vår anslo The Independent at 15 000 briter døde som følge av energifattigdom sist vinter.

Årsaken til situasjonen er Anthony Blairs like klimahysteriske som mislykte satsing på såkalt fornybar energi. Resultat: I 2014 kom en STØRRE ANDEL av landets elektrisitet fra kullkraftverk enn i 1999. Situasjonen forsterkes av kraftig fall i UKs egenutvinning av olje og gass. Rudd anslår at importandelen av gass vil øke fra 50 prosent i dag til 75 prosent i 2030. Det er et forsiktig anslag.

Tøyset har nå pågått i snart 10 år, med alvorlige konsekvenser. Rudd er derfor lovlig seint ute når hun nå må erkjenne: - Energisikkerhet må være førsteprioritet fordi det er avgjørende for vår økonomi og vårt folks liv.