På vei mot historiens største
krise
Av Jan Herdal
Publisert 16. april 08
Norske medier er nå så elendige at
det er livsfarlig. Ingen skjønner at det er innhold og
virkelighetsoppfatning som er problemet, ikke det å gi dritten stadig lekrere
innpakning.
Brent står i 112 dollar. Menneskeheten er på
stø kurs inn i historiens verste krise noensinne, og mediene
fortsetter å fylles opp av hysterisk kongedill, sportsidioti,
matoppskrifter, kjendispjatt, føleri og konsumpornografi.
Til og med NRK har imidlertid oppdaget at en
global sultkatastrofe er i emning, og Dagsrevyen drar fram en
professor fra Blindern som forteller folket at dette greitt kan løses
ved å dyrke opp mer jord, utvikle landbruket, modernisere, forske,
bruke mer kunstgjødsel og bekjempningsmiddel, ja - i det hele bruke
mer av alt, slik løsningen stort sett har vært til nå.
Dette er omtrent like genialt som å si: Siden
dere har for lite mat, må dere spise mer. En sirkelargumentasjon på
barneskolenivå.
Det er en ressurskrise som er på vei. På samme
måte som penger - forhåpentlig - er en representasjon av
virkelige verdier, er finanskrisa bare en representasjon av denne
virkelige krisa.
Den tradisjonelle veksten
er i ferd med å nå sine grenser. Herr professor - vi kan ikke lenger
bruke mer av alt. Folket kan ikke spise kaker når det mangler brød.
Det er en helt ny situasjon, og det nytter ikke å se i ryggespeilet
for å finne løsninger.
Siden det allerede er for lite olje, stiger
prisen. Dyrere olje gjør alt annet dyrere, ikke minst matproduksjonen.
Prisen på kunstgjødsel går rett til værs, noe som gjør direktører og
eiere i Yara søkkrike, men som er katastrofalt for fattige bønder.
Diesel til landbruksmaskiner blir dyrere, transport av råvarer,
bearbeidning og distribusjon blir dyrere.
Å forsøke å forsere opp oljeforbruket vil få prisene til
ytterligere å løpe løpsk. Det kan bare bære rett i katastrofen.
I Norge går en fyr som heter Erik Solheim rundt
og kaller seg miljøvernminister. Det er en fantastisk tittel. Mannen
har maktet å havne til høyre for Verdensbanken og Pengefondet i synet
på biodrivstoff som velsignelse for menneskeheten. Han synes at
"satsingen" bør fortsette. Dessuten er dyrere mat bra, fordi det gir
bøndene råd til å investere!
Jeg er overbevist om at Erik Solheim er både
naiv og inkompetent nok til å tro på det han her sier.
Det fins sikkert bønder som profiterer på
utviklingen, f. eks. storbruk i USA, som ofte er eid av agrobusiness,
og som leverer avlingen til biodrivstoff. Men det store flertallet av
verdens bønder skvises av stigende kostnader, og trues nok heller av
konkurs. De har ikke sjanse til å ta ut kostnadene fullt ut hos
lutfattige kjøpere som helt enkelt ikke har penger til å betale mer.
Det er denne virkeligheten det norske
etablissementet fortsatt gjør alt for å benekte. Hvor lenge kan det
fortsette med det?
|
