Konflikten mellom Irak og Kuwait er ingen ren Saddam-greie. Spenningen mellom de to land er dyptgående og reell, og bunner i rivalisering om de store oljeressursene i grenseområdene. Kuwaits oljeplaner for "de nordlige områdene" gav seg seinest i fjor høst utslag i skyting.

Av Jan Herdal

Saddams oppfatning om at Kuwait er en rettmessig del av Irak, og bare ble opprettet av de tidligere kolonimaktene etter krigen for at de skulle beholde kontrollen over oljen, deles av mange irakere.

Etter den første Irak-krigen (da Bush senior var president og Irak ble drevet ut av Kuwait), tildelte seierherrene sjenerøst gjennom ny grensetrekking Kuwait en større del av det rike Rumailla-feltet, som ligger på begge sider av grensa. Dette skapte selvsagt nytt vondt blod i Irak.

Kuwait er en gammel, rik oljeprovins, og utvinner i dag omtrent like mye olje som Norge. Men de gamle kildene er i ferd med å tømmes. Det gjelder ikke minst den viktigste av dem alle, Burgan-feltet, verdens nest største oljefelt etter det saudiarabiske Ghawar, og ryggraden i landets oljeproduksjon til nå.

Petroleum Intelligence Weekly avslørte i januar i år at Kuwaits samlede reserver bare utgjør 48 milliarder fat, og ikke 99 milliarder som er det offisielle tallet.

Uttømmingen har tvunget kuwaitiske myndigheter til å lansere en 100-milliardkroners plan for å utvikle ”de nordlige områdene”. De ”nordlige områdene” er grenseområdene mot Irak. Alle de fire felta som omfattes av planen, Abdali, Rawdhatain, Ratka og Sabriyah ligger faretruende nær grensa.

Allerede i 1980 anklaget Irak Kuwait for å tiltuske seg irakisk olje gjennom horisontal boring i Abdali.

I august i fjor avfyrte irakere skudd over grensa i protest mot at Kuwait begynte å bygge et gjerde langs grøfta som i dag markerer grenselinja. Flere dagers skuddveksling og bråk endte med at Kuwait skrinla gjerdet.

Det hjelper neppe på situasjonen at Kuwaits nye, ekstra vestvennlige emir for første gang etter over 30 år med nasjonal kontroll igjen vil slippe vestlige oljeselskap til i Kuwaits oljesektor. Det har medført splittelse og opphisset diskusjon også innad i Kuwait, der mange mener at man nå er i ferd med å gi bort arvesølvet.

Dette sett i sammenheng med okkupantenes privatisering av irakisk oljeindustri på den andre sida av grensa, noe som i hovedsak kommer amerikanske og britiske selskaper til gode, vil gi mange følelsen av at det er en utilslørt rekolonialisering av området som nå pågår.