Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Mens vi venter på oberstene

 


På vei mot sammenbrudd: Ledigheten i et EU som i økende grad styres av Goldman Sachs og Det internasjonale pengefondet har økt fra ca. 7 til ca. 10 pst. på 3 år, og nå peker pilene bratt oppover igjen. (Graf: Eurostat)


 

 

Av Jan Herdal
Publisert 30. november 2011

 

Ifølge de siste månedstall fra Eurostat økte arbeidsledigheten i euroområdet i oktober til 10,3 pst., og i EU27 til 9,8 pst. I hele EU er nå 23,5 millioner offisielt ledige, av disse befnner 16,2 mill. seg i euroland.

Høyest offisiell ledighet har Spania med 22,8, Hellas med 18,3, Latvia med 16,2 og Litauen med 15 pst. Irland: 14,3, Slovakia: 13,6, Portugal 12,9, Polen 9,9 prosent.

Av totalt antall registrerte ledige var i hele EU 5,4 mill. unge under 25 år, av dette 3,3 mill. i euroområdet. Gjennomsnittlig ungdomsledighet i EU er nå 22 pst. I Spania er 48,9 pst. av ungdommen uten arbeid. For Hellas er tallet 45,1 pst.

Dette kommer til å eskalere videre. Ressurs- og energisituasjonen forverres gradvis uten at det finnes antydning til politisk vilje til å gripe fatt i den, samtidig som forsøkene på å utsette det realøkonomiske sammenbruddet ved hjelp av finansmanipulasjoner blir stadig mer desperate.

En sosialistisk planøkonomi er det eneste som kunne ha fordelt de nødvendige materielle nedskjæringene noenlunde rettferdig, sikret arbeid til alle og skjermet viktige samfunnsområder som helse og skole. Alt på et langt lavere materielt forbruksnivå enn i dag, men med basistrygghet for alle.

Nå skjer det stikk motsatte. Med såkalte "fagøkonomer" og kapitalistiske brødpolitikere fra alle "partier" i spissen skjermes de rike og deres perverse luksustilværelse, mens alle byrder brutalt og systematisk veltes over på et stadig mer utarmet folk.

Denne politikken kan ikke gjennomføres med demokratiske midler. Ikke en gang det kapitalistiske liksomdemokratiet med sin korporative medieindustri som gjør svart til hvitt og ber oss tenke på noe annet, vil strekke til. Maskene vil falle.

Snart marsjerer oberstene igjen i Europas gater.