Tilbake til forsida

 

En del av problemet synes å være en utbredt,
ikke underbygget oppfatning
om at USAs "tight" olje- og gassboom
de seinere åra er både
bærekraftig og økende.

 

Våpenet som ikke fins


Utvinning av skifergass i USA. Det bores tusener av slike brønner årlig.

 

Av Daniel L. Davis og Jeremy Leggett
Publisert 23. mars 2014

I en artikkel i Washington Post 7. mars målbar USAs tidligere utenriksminster Condoleezza Rice synet til mange av dem som vil bruke oljen som våpen mot Russland.

Hun skriver at "snart vil Nord-Amerikas overflod av olje og gass drukne Moskvas kapasitet. Ved å gå inn for rørledningen Keystone XL og eksport av naturgass sender vi et signal om at vi akter å gjøre nettopp det."

Hennes forestillinger om at det fins "tight" olje og gass i overflod i USA er utbredt blant mange opinionsdannere i vest. De tar feil. Før vi vurderer USAs eventuelle bruk av olje og gass som strategisk våpen, kan det være nyttig å nevne noen grunnleggende fakta.

For det første, merk deg følgende tall over oljeproduksjon, forbruk og import/eksport i 2012 slik de er rapportert av British Petroleum: Russland produserte 10.6 millioner fat per døgn, forbrukte 3.2 mill. fat, og kunne dermed eksportere 7.4 mill. fat. USA produserte 8.9 mill. fat, forbrukte 18.5 mill. fat, and importerte 10.5 mill fat.

Alt snakk om at Amerika snart passerer Russland som verdens største oljeprodusent har en stor fotnote. Sjøl om dette faktisk skulle skje, vil USA ifølge disse prognosene fortsatt måtte importere 5-6 mill. fat olje i døgnet, mens Russland vil ha 7-8 mill. fat til eksport. Det gir Russland langt høyere energisikkerhet enn USA.

For det andre ville et slikt opplegg sannsynligvis gå ut over USAs egne innbyggere. Chris Nelder, en uavhengig energianalytiker og journalist, treffer spikeren på hodet: "Jeg tror ikke USAs forbrukere er villige til å betale høyere pris for naturgass, strøm og bensin bare i håp om å kunne straffe Putin en eller annen gang i framtida."

Oljegeolog og energianalytiker Arthur Berman advarer også mot uforutsette konsekvenser av å eksportere naturgass fra USA: "USA importerer nesten 4 milliarder kubikkfot gass hver dag. Det synes vel tidlig å begynne å diskutere naturgasseksport så lenge du er netto importør og trolig fortsetter å være det minst til 2018, ifølge energidepartementet."

Endelig bør vi ikke glemme at konvensjonell gass i USA, som fortsatt står for 60 prosent av totalen, har en naturlig fallrate på 20 prosent årlig, mens naturlig fallrate for ukonvensjonell gass er 30 prosent: - Det betyr at USA må erstatte en døgnproduksjon på 19 milliarder kubikkfot årlig bare for å holde produksjonen flat. Det tilsvarer full produksjon fra nesten fire Barnett skifergassfelt - hvert år, skriver Berman.

Det er innlysende at USA de kommende år vil få økende problemer med å dekke sitt eget gassbehov. Det er vanskelig å innse at det kan tjene Amerikas energisikkerhet å eksportere fra innenlandske kilder når USA allerede i dag er netto gassimportør.

En del av problemet synes å være en utbredt, men ikke empirisk underbygget, oppfatning om at USAs "tight" olje- og gassboom de seinere åra er både bærekraftig og økende. Den kanadiske geologen David Hughes med 30 års erfaring fra Canadian Geological Survey viser ved hjelp av data fra over 65 000 olje- og gassbrønner at det som vanligvis kalles en boom mer sannsynlig er en midlertidig "hump" på en fallende kurve.

- "Skiferrevolusjonen" som står bak eksportentusiasmen mangler bærekraft på grunn av de høye fallratene i brønner og felt. Produksjonen fra de fleste skifergassområdene i USA, med unntak av Marcellus og assosiert gass fra Bakken og Eagle Ford, er flat eller fallende. Dette vil trolig medføre høyere og mer skiftende priser, slik vi har sett i siste kvartal. Lave gasspriser er ingen selvfølge lenger, mener Hughes.

Eksport av olje og gass vil utvilsomt gi oljeselskapene en kraftig profittøkning, men i løpet av få år vil USAs importbehov øke, utvinningskostnadene pr. fat blir langt høyere, og den kostnaden er det folk flest i USA som får bære. Situasjonen på Krim er alvorlig og fortjener å bli behandlet på en ansvarlig måte. Men vi må unngå kortsiktige beslutninger som trolig ikke fører fram, og som dessuten er til skade for USAs egne innbyggere.

(Oversatt av oljekrisa.no. Opprinnelig publisert på Triple Crunch Log)

---

Daniel L. Davis er amerikansk general, og en kjent og bredt publisert forsker innen nasjonal sikkerhet inkludert energipolitikk. Dr. Jeremy Leggett er forfatter av boka The Energy of Nations - Risk Blindness and the Road to Renaissance.