Tilbake til forsiden

 

Litauen bad om reforhandling
på grunn av "manglende kommersielle
resultater av et klart politisk prosjekt".

 

Statoils baltiske skandale


Statoil-gass til Klaipeda. Moteriktig døpt "Independence" - et kolonialistisk åk for Litauen.

 

Av Jan Herdal
Publisert
27. januar 2015  Oppdatert 28. januar 2016

Etter rasende protester fra kundene, har Litauen reforhandlet kontrakten med Statoil om leveranser av LNG fra Melkøya til terminalen i Klaipeda. Både volum og pris skal reduseres ifølge bntIntellinews, men gassen er fortsatt langt dyrere enn russisk rørgass.

Les også: Dyr kald krig

Målet er å "bedre konkurranseevnen" for Baltikums eneste alternativ til russisk gass. Leveransene startet i 2015, men det er vanskelig å finne kunder til den rådyre gassen, og lite er utnyttet av et potensiale på totalt 4 mrd. kubikkmeter over kontraktsperioden. Storkunder er blitt tvunget politisk til å kjøpe gassen, og vanlige husholdninger risikerer også økt pris.

Den nye avtalen reduserer årsvolumet med 35 prosent til 350 mill. kubikkmeter, men forlenger samtidig kontrakten til 10 år. Opprinnelig var Statoil forpliktet til å levere 540 mill. kubikkmeter årlig i fem år. Mild vinter og overgang til andre energikilder har ført prosjektet ut i alvorlige økonomiske problemer. Prisen oppgis til å bli redusert med "inntil 25 prosent".

Litauen bad om reforhandling på grunn av "manglende kommersielle resultater av et klart politisk prosjekt" (bnt), og sa i den forbindelsen at de regnet med å sitte igjen med halvparten av gassen som Statoil leverte i 2015 på lager.

Årlige "vedlikeholdskostnader" som er påtvunget store kommersielle gasskunder i Litauen enten de kjøper LNG eller ikke, og som de i sin tur velter over på kundene, skal være redusert fra 110 til 84 mill. euro, tilsvarende ca. 750 mrd. norske kroner. Mange penger for et fattig folk.

Det handler ikke om at norsk gass er dyrere enn russisk, men om at LNG er dyrere enn rørgass. LNG er basert på kjeden: Nedkjøling til flytende form/skipsfrakt/regassifisering før den slippes ut i ledningsnettet. Dette omfattende apparatet øker nødvendigvis prisen. Statoil har sitt eneste LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, basert på gass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet.

I tillegg til høy gasspris har Høegh LNG bygget et flytende regassifiseringsanlegg som ligger permanent i Klaipeda havn. Også dette skal tilbakebetales av kundene, og selvsagt med en betydelig profitt for selskapet i tillegg. Dette inngår i terminalkostnadene.

Litauens høyesterett har gitt staten medhold i at landets gass- og kraftleverandører kan tvinges til å kjøpe den dyre gassen. Presidenten for landets varmeleverandørforening, Vytautas Stasiunas, kalte i fjor den norskeide flytende gassterminalen på Klaipedas havn "en dyr snobbebutikk der man påtvinges å handle".

Før reforhandlingen av prisen sa energipolitikeren Arturas Skardzius i fjor at terminalkostnadene hadde økt fra 95 til 163 dollar pr. 1000 kubikkmeter gass: - Dette er uten sidestykke. Det er en forbrytelse. Energisikkerhet kunne ha vært oppnådd langt rimeligere, hevdet Skardzius.

Analytiker og redaktør Arturas Racas sa i fjor at LNG-kostnadene allerede er "synlig" reflektert i de månedlige varme- og strømregningene: - Folk betaler allerede for LNG-terminalens finansielle stabilitet. At det nå dukker opp forslag om skattlegging i tillegg viser at forholdene i anlegget ikke er slik myndighetene har forespeilt oss, sa Racas da.

Norske medier har bare interessert seg for prosjektets antatte solside.