Tilbake til forsida

Eventyrlige oljeillusjoner i dn.no

(24/3-08) Rikdommen av begreper som skal ta brodden av ordet løgn, ikke minst i det politiske vokabular, er et fascinerende semantisk fenomen i vår tids kapitalistiske verden. Makta utformer språket til egne formål. Det er en løpende prosess.

Av Jan Herdal

Det eneste som skiller begreper som illusjoner og drømmer fra løgn, er intensjonen. De to førstnevnte tillegges positive hensikter, løgn er negativt ladet. Men også sistnevnte kan nyanseres. Det kan hete hvit løgn, eller nødløgn. Hensikten helliger middelet. Løgnen antas å gjøre mer nytte enn skade.

Talemåten "en åpen løgn" indikerer at det også fins tildekkede løgner.

Siden en hel filmindustri offisielt ikke godt kan baseres på løgner, har Hollywood utnevnt seg sjøl til "drømmefabrikken".

Løgner som er hvite for noen, er svarte for andre. Den vestlige medieindustriens trofaste kolportering av maktas løgner om Irak og Afghanistan er trolig ment å være hvit for leserne. For de to lands befolkninger er den beksvart.

I samfunnsmessig sammenheng er selve ordets intensjon uvesentlig. Det vil si at illusjoner og urealistiske forhåpninger kan være minst like katastrofale for planlegging og samfunnsutvikling som rene løgner.

Begreper som "visjoner", "ambisjoner, "målsettinger", "forhåpninger", "muligheter" osv. har som hensikt å bygge broer mellom løgn og virkelighet: Dette kan vi oppnå, hvis, i fall, såfremt...

Dette kan vise seg å gi resultater, men det er også den sikre, juridisk holdbare og profesjonelle måten å lyge på, fordi du alltid kan hente deg inn: Vi trodde, mente, formodet, utgikk fra...

Det er lett å se at det politiske liv, i takt med de økende kravene om å prestere på kort sikt, også i økende grad funderes på løgn eller begreper som befinner seg i dens nærhet.

Åpenbart uten tanke på egen troverdighet har dn.no benyttet påsken til å presentere ikke mindre enn to slike saker på oljevirksomhetens område. Enten må det være fordi påsken ansees som håpets høytid, eller så er de litt tidlig ute med aprilspøken.

I et intervju publisert 23/3 gnåler oljedirektør Bente Nyland videre om at økt utvinningsgrad i gamle felt kan bety "enorme summer", men at dette arbeidet går "for sakte".

Snakk om å snu torva i mangel på nyheter av substans. For sakte? Det skulle ikke være slik at oljedirektoratets "målsettinger" og "forhåpninger" på området er i strid med virkeligheten?

Uten sammenligning forøvrig: Josef Göbbels skrål om Det tredje rikets hemmelige våpen ble stadig mer hysterisk etter som Den røde hær nærmet seg Berlin.

Det er leteresultatene de seinere åra som er den deprimerende og virkelige årsak til at oljedirektøren helst vil snakke om økt utvinningsgrad i gamle felt.

Her presenterte direktoratet så seint som i Ressursrapporten sist høst målsettinger som er uten sidestykke i oljehistorien og så fantastisk urealistiske at ingen kompetent person kan tro på dem. Økt utvinningsgrad skal stå for 30 mill. kubikkmeter i 2011, eller 25 pst. av samlet utvinning!

Ikke å undres over at oljedirektøren synes det går "for sakte" nå. Kjekt da å ha en presse som står klar til å formidle den sprangvise tilbaketrekningen, uten evne eller vilje til å fortelle hva det virkelig handler om.

Til tross for at det ble boret 35-40 nye letebrønner i 2007, ble det ifølge direktoratet bare funnet totalt 59  mill. kubikkmeter ny olje - forhåpentlig utvinningsbar.

En slik årlig funnrate er uansett bare nok til å holde ved like en oljeutvinning på halvparten av dagens nivå - og med halvparten av dagens utvinningsnivå fins ingen muligheter for å finansiere en  letevirksomhet på 30-40 milliarder kroner og investeringer på 120 milliarder pr. år. Resultat: akselererende fallrater.

Ringen er i ferd med å sluttes. Regningen for rovdrifta kommer nå uunngåelig på bordet.

Oppslaget "Nær gigantutbygging i Norskehavet" er et nesten enda verre oppkok. Her skal du ikke lese mye før du skjønner at det er snakk om å koke suppe på en spiker, for ikke å si rein bløff.

Den største "haken" ved det hele, og som riktig nok pliktskyldigst nevnes, er nemlig at alle disse små gasslommene som til sammen, i beste fall, hvis, såfremt osv. skal kunne utgjøre ca. halvparten av Ormen Lange eller et par års gassutvinning på norsk sokkel på dagens nivå, ligger milevis fra hverandre.

Dette er "strandet" gass som ikke kan finansiere en egen feltutbygging. Derfor den fantasirike visjonen om en "hub" som like godt skal knytte sammen alt smårusket. Som sagt: Dersom, hvis, så fremt...

Les bare hva direktør Thor Lohne i Gassco sier om saken et stykke nede i artikkelen. Han tar i realiteten effektivt livet av hele prosjektet, ved å sette foten ned for en ny rørledning før 2015.

Etter 2015 vil det i parentes bemerket for øvrig ikke være behov for noen ny gassrørledning til kontinentet, det vil være rikelig med kapasitet i det eksisterende nettet.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne noen egentlig rød tråd i dette inkompetente og spekulative vrøvlet som dn.no presenterer som en stor og viktig sak.

På ett sted angripes forskriftsmessig StatoilHydros maktposisjon av en anonym kilde som ganske sikkert snakker for sin syke mor.

Et annet sted angripes like forskriftsmessig utsettelsen av gassutvinningen fra Troll Vest (Troll Development), som har tatt bort "noe av det økonomiske grunnlaget for en ny rørledning".

Alle veit at skal den gjenværende oljen i Troll Vest på anslagsvis 50 mill. kubikkmeter opp i det hele tatt, må det skje før gassen tas ut. Gassen kan på sin side vente.

Den rovdrifta som er igangsatt på gassen i Troll Øst for å kompensere for den nødvendige og riktige beslutningen for Troll Vest, har redusert r/p på Troll Øst til i øyeblikket 15-16 år. Det forteller oss at noen ny rørledning til kontinentet aldri vil bli aktuelt. Utvinningskurva for norsk gass har begynt å dale lenge før den tid.

Fallende kurver for både olje og gass vil effektivt punktere alle framtidige luftslott på norsk sokkel.