|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Når kommer massesulten til Europa? (7/2-07) Når vender massesulten tilbake til et energifattig og overbefolket Europa? Den britiske EU-parlamentarikeren Caroline Lucas er en av de få som våger å sette ord på hva stadig flere tenker, riktignok i meget hensynsfulle ordelag. Av Jan Herdal I en artikkel i Guardian datert 29. januar skriver hun at som følge av energiknappheten som er under utvikling, samt EUs handels- og energipolitikk, kan britene meget vel bli utsatt for matmangel for første gang siden 2. verdenskrig: - Hvis du synes det er vanskelig å bli vant til høye bensinpriser, vent til oljemangelen fører til prisøkninger og en mulig mangelsituasjon i butikkhyllene, påpeker hun. Dermed setter Lucas også fingeren på de virkelig alvorlige følger av energikrisa. Den kommer til sjuende og sist til å handle om helt andre forhold enn høye bensinpriser. Så godt som all matproduksjon i verden er avhengig av billig, fossil kraft. Det faktum at de fossile energikildene utarmes og nedtappes er ikke forhandlingsbart - og de sosiale og økonomiske følgene, som vi forløpig bare ser konturene av, er enorme. Petroleum er blitt selve livsgrunnlaget for både industri- og utviklingsland. Det er vanskelig å finne et eneste produkt som ikke direkte eller indirekte er avhengig av olje. Det gjelder også maten vi spiser, enten vi snakker om kunstgjødsel, bekjempningsmiddel, foredling, pakking og transport. Lucas peker også på hvordan matvarekjedenes framvekst øker vår maktesløshet og sårbarhet. Økende energipriser får umiddelbar virkning pga. kjedenes grunnleggende forretningsmetoder: leveranser "just in time", "varehus på hjul", plastforpakninger og frakt av både råvarer og ferdigprodukter rundt halve kloden. Svikter dette systemet, vil butikkhyllene være tomme i løpet av dager snarere enn uker. Oljeprisen vil i framtida ha sterk innvirkning på matvaresikkerheten. Verdens kornlagre er på sitt laveste nivå på 34 år. Problemet forsterkes av at stadig mer jord benyttes til biodrivstoff. Konkurransen mellom drivstoff og mat vil bli stadig hardere ettersom energiprisene øker. Enten må vi bruke mindre energi, eller dyrke og spise mindre mat. Det er kanskje ikke tilfeldig at det er en britisk politiker som endelig begynner å snakke høyt om dette.
Britannia har i
en liten generasjon vært Europas største netto-
Lucas nøyer
seg med å snakke om mulig matvaremangel i UK og kommende sult i "enkelte
utviklingsland". Det er vel så tydelig som en EU-politiker som ønsker å
beholde taburetten kan være. Masse- Da jeg vokste opp, var det populært å vise bilder av Afrikas "sultende horder" i avisene. Det tok ganske lang tid før jeg fikk korrigert mentalt dette grunnleggende feilaktige bildet - ikke av sulten, men av "hordene". Afrika er som kjent så godt som folketomt i forhold til et overbefolket Europa.
I tillegg er
Europa en av verdens
mest energifattige regioner. Det importerer allerede
82 prosent av oljen og 57 prosent av gassen, og 50 prosent av all energi,
prosentvis langt mer enn USA. Sagt på en annen måte: Bare halvparten av
Europas befolkning har energi- Lucas mener at EU må bort fra en politikk som fremmer biodrivstoff på bekostning av matproduksjon, og at Britannia snarest bør nedsette en kommisjon for matvaresikkerhet. Kommisjonen ville raskt måtte komme til en uunngåelig konklusjon - at matproduksjonen raskest mulig og mest mulig må frigjøres fra sin oljeavhengighet ved at det utvikles lokale og organiske produksjonssystemer. Dette var noe Cuba ble tvunget til da Sovjeunionen kollapset og oljeleveransene forsvant over natta. En slik kommisjon vil nok noen og hver komme til å få bruk for med tida. Det fortvilende er at her til lands grasserer en statsfinansiert miljømobb med sine luftslott og logiske kortslutninger som blir stadig villere og mer katastrofale ettersom krisa rykker nærmere. Kostbar tid, energi og andre ressurser kastes bort for hver dag som går. Det er energisparing og lavenergisamfunnet som er vår felles framtid, enten vi vil det eller ikke.
|
