Ingen plan B mot kaos og sammenbrudd

(20/4-06) Når kommer vi til det punktet da oljemangel fører til hamstring, kaos og eventuelt totalt sammenbrudd i samfunnet?

Av Jan Herdal

Jan Lundberg, grunnlegger av CultureChange.Org og tidligere rådgiver for oljeindustrien peker i et intervju med Global Public Media på hvor uhyggelig sårbart det urbane samfunnet er for selv korte forsyningsavbrudd.

Lundbergs synspunkter er særlig aktuelle for et totalt bilavhengig USA, men er selvsagt relevante for alle oljeavhengige økonomier.

- En mangelsituasjon vil lett forsterkes ved at folk begynner å hamstre. Det var erfaringen allerede under oljeboikotten på 1970-tallet, som bare medførte en forsyningssvikt på 9 prosent. Snøballeffekten kommer raskt. Alle vil ha mer av en vare som blir stadig dyrere, og som kanskje ikke en gang vil være å få kjøpt i morgen. Etter noen dager kommer ikke folk seg på jobb, og i neste omgang slutter trailerne å rulle inn i Walmart og Safeway (amerikanske supermarkedskjeder, overs. anm.), sier Lundberg.

- En slik utvikling vil trolig rasere hele økonomien, og det er fordi det ikke fins noen plan B, slik Matthew Simmons har påpekt. Siden alternativ energi ikke vil være tilgjengelig i tilstrekkelig grad til å erstatte oljen, har ikke folk lenger mulighet til å komme seg på arbeid eller skaffe seg mat på vanlig måte, sier Lundberg.

Bufferne for å møte en slik utvikling er små og forsterkes av markedsorientert effektivitetstenkning:

- Hyllene i supermarkedene kan tømmes i løpet av noen timer. Det har vi sett gjentatte ganger i forbindelse med lokale kriser. Også andre sektorer av samfunnet, produsenter og transportbyråer, baseres på ”just-in-time”-leveranser, sier Lundberg.

Når de sosiale konsekvensene blir store nok, tvinges myndighetene trolig til å sette in politi og militære i et forsøk på å opprettholde leveransene av livsnødvendige varer. Ifølge Lundberg vil en slik kontroll bare kunne vare noen dager i beste fall. Politi og brannmenn som utsettes for vanskelige situasjoner og fare over tid gir før eller seinere opp og drar hjem for å beskytte seg selv og sine egne.

Hva han her har i tankene er trolig erfaringene fra oversvømmelsene i New Orleans i fjor, som medførte et nærmest totalt sammenbrudd i de nevnte etater.

- Håpet om å kunne opprettholde konsumentsamfunnet, enten gjennom teknisk smarte løsninger eller offentlig styring, er bare teoretisk. Vi vil oppleve en helt annen verden når oljeforsyningen begynner å synke. Men vi er ikke forberedt på noen form for nedskjæringer. Vårt økonomiske system handler helt enkelt ikke om krymping eller å nå et stabilt, økologisk bærekraftig nivå, sier han.

La oss tilføye at selv Lundberg ser lys i tunnelen, men først etter en slik kriseartet utvikling. Han er overbevist om at fellesskapsløsningene vil tvinge seg fram, til og med i USA:

- En bærekraftig livsstil vil bli resultatet. Når endringene inntrer, og jeg tror det vil skje fort, vil vi oppleve en atmosfære der vi ser nødvendigheten av å dele. Det vil være mer effektivt også. Når en ovn først er fyrt opp, kan folk sette inn seks brød i stedet for bare ett. Vi kommer ikke lenger til å kjøre til kjøpesenteret i egen bil, eller milevis for å komme på jobb. Utgangen blir positiv og noe helt annet enn dagens samfunn, men det blir mange problemer og mye smerte på veien, framholder han.