|
Skrinlegg
hele greia
Et tog for spredt norsk bosetning i bygder og dalfører?
Av Jan Herdal
Publisert 25. januar 2012
Jernbaneverket la fram
lyntogutredningen onsdag 25. januar.
De har i det minste hatt vett i skallen til å legge bort traseene til
utlandet, men ellers lever luftslottet i beste velgående.
Samlet prislapp på
alle strekninger er 1000 milliarder kroner. Et norsk statsbudsjett. Et
rundt tall. Før de sedvanlige påplusninger. I dag er
jernbaneinvesteringene på 5 mrd. kroner i året.
Det står svart på
hvitt: "Samfunnsøkonomien
er negativ for alle strekningene." Punktum. Det spiller
visst ingen rolle. "Bedriftsøkonomien" er positiv - hvis
investeringskostnadene holdes utenfor. For en bombe. Hva blir egentlig
ulønnsomt da?
Kommentarene fra
parnasset lar ikke vente på seg. Ingjerd Schou, Høyres talsperson for
samferdsel, sier til VG at dette er "heimfødt" og "altfor lite
visjonært". Heller ikke APs transportpolitiker Gorm Kjernli vil si
"farvel til kontinentet".
Det er et bittert
faktum at på stortinget er det bare Frp som forsatt forvalter noe som
kan kalles alminnelig folkevett i denne saken. SP gjør kanskje et
tafatt forsøk innen rammene av et håpløst regjeringsprosjekt. SV er,
nær sagt som vanlig, verst.
Et samlet storting har
i minst en generasjon behandlet jernbanen som et transportpolitisk
stedbarn fra fortida, for så vidt i tråd med den allmenne
samfunnsutviklingen.
Etter endelig å ha
oppdaget at den tvert om hører framtida til, hiver hele gjengen seg
øyeblikkelig over i den andre veigrøfta. Nå er det ikke måte på
visjoner. For et land med 5 millioner innbyggere.
Det er ikke godt å si
hva som er verst.
Visjonene er for det
første basert på vrangforestillinger om hvor lenge den norske
oljeøkonomien vil vare. De fatter ikke at den er i ferd med å ta
slutt. Når vi ikke har greidd å holde en fornuftig standard på
jernbanen ved hjelp av oljemilliardene, blir det enda vanskeligere
uten.
Det fins ingen
milliarder å kaste bort. Og i hvert fall ikke hundrevis, slik det her
er tale om. Det blir selvsagt ikke penger til andre tog, når lyntogene
aleine skal sluke investeringer på det mangedobbelte av dagens.
Dette handler også om hvor i
landet det skal bo mennesker i framtida. Et tilnærmet samlet storting
ser for seg en fortsatt utvikling der vi samles i stadig større
byregioner. Mellom byene raser lyntogene. Resten av landet legges øde.
Hvorfor stoppe i
Gudbrandsdalen i det hele tatt, når det er viktigere enn alt annet å
spare en halvtime fra Oslo til Trondheim? Dette er ikke framsynt. Det
er faktisk den samme gammeldagse, kortsiktige tenkemåten som i sin tid
holdt på å ta livet av jernbanen.
Den globale
migrasjonen mot byene er historisk knyttet til billig olje og
massebilisme. Etter som oljeknappheten øker, vil flyttingen tvinges
den andre veien. Menneskene blir igjen nødt til i økende grad å ta i
bruk marginale ressurser for å overleve. Også her i Norge. Hele landet
må tas i bruk.
Da trengs det
hverdagslogistikk, hvor pålitelighet, mange avganger og stoppesteder
og et vel utbygd, elektrifisert jernbanenett med dobbeltraseer i øst
og vest er langt viktigere enn fart. Det handler om realøkonomi og
framtid, og ikke et nostagisk/romantisk syn på fortida.
Om det i det hele tatt
er meningen at det skal bo folk i Finnmark når luftfarten er faset ut,
er det på tide at de får sin jernbane. De bør få den nå, mens vi har
råd til å bygge den.
Utredningene som har
pågått i det vide og breie er en sak for seg. De har skjedd i tre
faser. I første fase fant man bare ut at tidligere utredninger ikke
var bra nok. I andre fase ble 5 konsulentfirmaer engasjert for å "lage
modeller" og "se på felles problemstillinger".
I tredje og siste fase
har fire norske konsulentselskaper analysert hver sin korridor på
detaljert nivå. I tillegg har Atkins, Asplan Viak og Pöiry ifølge
jernbaneverket "vært med hele veien".
Rikelig av
papirarbeidsplasser for Oslo-gryta her.
Noen ganger sitter
pengene løst. Hvor mange hundre millioner kroner har bare disse
utredningene kostet?
|
