Tilbake til forsida

 

 

Ingen "feilgrep": Irak, Syria,
Afghanistan og Libya er alle resultat
av målbevisst vestlig ødeleggelse.

 

Wall Streets nye Libya


Den "islamske staten" IS/ISIS, som i praksis er USAs ukonvensjonelle hær styrt av Pentagon via omveier, marsjerer etiopiske kristne i Libya til slaktebenken. Amerikanske uniformer på slakterne, Guantanamo-drakter på fangene.

 

Av Caleb Maupin
Publisert på oljekrisa.no 29. april 2015

Verden ser med skrekk på utviklinga i Libya. Landet er blitt et senter for handel med mennesker som pakkes på båter og sendes til Europa.

Libyerne er blitt så desperate etter å forlate et land som er ødelagt av borgerkrig og galopperende fattigdom at de er villige til å risikere livet. Skip fulle av desperate mennesker forliser, og likene vaskes opp på strendene.

Den islamske stat (IS/ISIS), som terroriserer og myrder mennesker i Irak og Syria aktiviserer seg også på det afrikanske kontinentet. Kristne i Libya henrettes av IS. Ifølge Human Rights Watch er det 400 000 internflyktninger i Libya. Bare i 2014 ble over 250 journalister, religiøse og politiske ledere og dommere myrdet.

Fins det et vettugt menneske som kan argumentere for at dagens Libya er bedre enn Libya før 2011? Med hvilken logikk kan det påstås at vestlig finansiering av opprørerne og NATOs påfølgende bombekampanje har bedret forholda for Libyas befolkning?

Mens amerikanske medier ofte har kjørt ut overdrevne eller falske historier om cubanere som har flyktet til Miami på flåter, kan hele verden nå se hvordan libyere fyller opp gamle båter i et desperat forsøk på å krysse Middelhavet til Europa. Akkurat som Irak, Afghanistan og Syria er Libya ødelagt av vestlig innblanding.

Før den vestligstøtta krigen og bombingen i 2011, hadde Libya høyeste levealder på det afrikanske kontinentet. Den revolusjonære regjeringa som med oberst Moammar Gaddafi i spissen tok makta i 1969 nasjonaliserte og utviklet oljeressursene.

Alle landets statsborgere hadde en garantert inntekt, basert på en personlig andel av landets oljeinntekter. Mat og bolig var sterkt subsidiert. Utdanning og helsestell var gratis. Ett av verdens tørreste land utviklet verdens mest effektive irrigasjonssystem. Libyas økonomiske framsteg imponerte verden. Gaddafis "Grønne bok" inspirerte mennesker verden over.

Libya hjalp andre folk som kjempet for sin nasjonale frigjøring. De støttet Black Panther Party og The Nation of Islam i USA. ANC i Sør-Afrika, Den provisoriske irske republikanske hær, Folkefronten for frigjøring av Palestina og mange andre væpna antiimperialistiske grupper mottok libyiske våpen og annen støtte.

Det som har skjedd i Libya er enda en illustrasjon av de mørke hensiktene bak USAs utenrikspolitikk. Kaoset i Irak, utstabiliteten i Afghanistan, volden og terroren i Syria og de forferdelige tilstandene i Libya er ikke resultat av feilkalkyler og blundere hos vestlige regjeringer.

Samantha Power, utpekt som arkitekten bak innblandingen i Libya, er forfremmet til USAs FN-ambassadør. Mange av terroristene som ødela Libya er transportert til Syria, hvor de fortsetter sin gjerning.

Libyas oljeeksport er redusert til 11 prosent av hva den var før 2011. Det statlige libyiske oljeselskapet er oppløst, og det lille som er igjen av landets oljeinfrastruktur kontrolleres nå av vestlige kapitalister. Wall Street har gjenerobret Libya og reversert revolusjonen av 1969. Stabiliteten, utviklinga og det ubetinget mest blomstrende samfunnet i Afrika er ødelagt.

Resultatene av USAs innblanding stilles nå ut for hele verden i Libya. Når mediene pisker opp hysteriet om "menneskeretter" og behovet for å "redde uskyldige mennesker", forverrer den påfølgende innblanding alltid situasjonen. Mennesker USA og dets allierte synes å ville redde, får det alltid langt verre enn før.

Vi bør alle merke oss redslene i Libya, innse at vi ikke kan stole på USAs myndigheter, og progressive krefter må høyt og tydelig protestere mot alle krav om innblanding fra USAs og EU side.

(Caleb Maupin er en New York-basert politisk
analytiker og aktivist. Den originale artikkelen kan
leses
her. Oversatt og bearbeidet av oljekrisa.no.)