Tilbake til forsida

 

 

 

- Vi er et imperium nå,
og når vi handler, skaper vi
vår egen virkelighet.
Karl Rove, Bush-rådgiver, 2004

 

Sannhetsmonopolet

 

Av Roberto Quaglia, Voltairenet
Publisert på oljekrisa.no 23. februar 2015

Det store geopolitiske spørsmålet i dag er om vi går mot en unipolar verden totalt dominert av USA (Full Spectrum Dominance som noen amerikanere kaller det, med stolthet og arroganse) eller mot en multipolar verden med sameksistens mellom flere maktsentre.

Økonomisk sett er verden allerede multipolar. USAs andel av det globale BNP er ca. 18 prosent (2013), og synkende. Så hvordan kan USA utøve slik global dominans som det gjør? Det enorme militærbudsjettet er ikke hele forklaringen.

Det første "magiske" verktøyet USA benytter seg av, er dollaren. USAs sentralbank kan skape ubegrensa mengder av den i sine datamaskiner. Det gjøre det uhyre enkelt for USA å bruke milliardbeløp på å finansiere "fargerevolusjoner" og andre undergravende operasjoner over hele kloden. Det koster dem egentlig ingenting. Dette er ett av de problemer som må løses om vi vil ha en multipolar verden.

USAs andre supervåpen er dets famøse dominans over nyhetsmediene, et hegemoni som er nesten absolutt og langt større enn de fleste analytikere innser.

Hollywood er den mest fantastiske propagandamaskin som noensinne er skapt. Hollywood eksporterer sine standarder for virkelighetsoppfatning til milliarder av hjerner. Dette omfatter, men er ikke avgrenset til, hvordan vi tenker, oppfører oss, kler oss, hva vi spiser, drikker, og til og med hvordan vi gir uttrykk for dissens.

Ja, Hollywood dikterer også hvordan vi skal gi uttrykk for vår protest mot den amerikanske livsstil. For å ta bare ett eksempel (det fins talløse): Vestlige dissentere refererer ofte til Matrix-filmen som uttrykk for et usynlig nettverk som kontrollerer livet deres - men også Matrix er på sin måte en del av nettverket. Det er Hollywoods måte å regulere vår forståelse av at vi lever i en svikefull verden. Ved å bruke Made in USA allegorier, symboler og metaforer blir vi en del av systemet, og fremmer det også når vi tror at vi protesterer.

USA kontrollerer mainstream medier over store deler av verden, bl.a. ved at CIA direkte har infiltert de fleste nyhetsnett av betydning. Udo Ulfkotte, en journalist som arbeidet 17 år for Frankfurter Allgemeine Zeitung, en av Tysklands ledende aviser, avslørte i sin bok "Gekaufte Journalisten" at han ble betalt i årevis av CIA for å manipulere informasjon, og at det er ganske utbredt i tyske medier.

Vi kan være trygge på at dette også er tilfelle i andre land. Et slikt grep på mediene tillater USA å gjøre hvitt til svart i den offentlige opinion. Et særlig illustrerende eksempel er hvordan USA-kontrollerte europeiske medier har forvrengt fakta under krisa i Ukraina. Kiev-juntaen, infisert av nazister, kom til makta ved hjelp av et kupp og har kunnet bombe og drepe sitt eget folk i måneder mens vestlige medier har framstilt den som "riktig side", mens Putin er framstilt som en ny Hitler, uten noen form for støtte i fakta.

For å forstå hvordan dominans over informasjon i seg sjøl tillater å omskape fakta, er det nyttig å sitere Karl Rove tilbake i 2004, da han var sikkerhetsrådgiver for president George W. Bush:

"Vi er et imperium nå, og når vi handler, skaper vi vår egen virkelighet. Og mens dere studerer den virkeligheten, juridisk, om dere vil, vil vi handle igjen og skape andre realiteter, som dere også kan studere, og slik vil det fortsette. Vi er historiens aktør, og dere, alle dere, kan bare studere hva vi gjør."

Som om ikke dette skulle være nok - mesteparten av all informasjon som sirkulerer i dag prosesseres på datamaskiner med amerikanske operativsystemer (Microsoft og Apple). Mennesker, inkludert de som er motstandere av USA, kommuniserer gjennom verktøy som er under kontroll av CIA, slike som Facebook, Gmail osv.

Mens USAs økonomiske tyngde er betydelig redusert de seinere åra, har dets plass i nyhetsmediene paradoksalt nok økt. Derfor bør land som har som mål å etablere en multipolar verden justere sine prioriteringer og begynne for alvor å utfordre USA innen media, og ikke utelukkende fokusere på økonomi. Idag er makt i stor grad et spørsmål om oppfatninger, og på det området er USA fortsatt mester.

Det fins allerede noen eksempler på "ikke-allierte" medier av glimrende kvalitet som sikter på et globalt publikum. Best kjent er Russia Today og Press TV. Men dette er fortsatt ingenting sammenliknet med den 24 timers audio- og video-tsunamien spredd av "allierte" medier over hele kloden. Russia Today planlegger kanaler på fransk og tysk. Det er bra, men langt fra nok.

Det plager ikke USA at land gjøre forretninger uten dem, men de blir irritert straks andre land begynner å bruke annen valuta enn dollar, og direkte rasende når informasjonsnettverk som de ikke liker får en plass i mediespekteret. Litt rart, i og med at pressefrihet er en sentral del av moderne amerikansk mytologi.

Alle former for uavhengig informasjon er et slag mot USAs sannhetsmonopol. Derfor er det maktpåliggende å demonisere konkurrenter og framstille dem som "antiamerikanske" eller verre. Men journalister i uavhengige medier gir ofte bare uttrykk for en annen virkelighetsoppfatning, som ikke nødvendigvis er "antiamerikansk". For et hegemonisk USA er all alternativ informasjon antiamerikansk, da imperiets fortsatte eksistens er basert på dets monopol på tolkning av virkeligheten, slik Karl Rove uttrykte det.

Det blir ingen multipolar verden uten et ekte mangfold av synspunkt. Hvis vårt sinn forblir unipolart, vil også verden være det.

(Oversatt, bearbeidet og litt forkortet av oljekrisa. Original artikkel her)