Tilbake til forsida

 

 

Hva gjør egentlig medienes
ritualiserte døgnflue-events med
vår virkelighetsoppfatning?

 

Medievirkelighet


Auschwitz som lyskulisse: Høytidlig stemning i partyteltet. Imens terroriserer Hitlers etterfølgere igjen befolkninga i Ukraina, med Polens og Vestens fulle støtte.

 

Av Jan Herdal
Publisert 3. februar 2015  Oppdatert 4. februar 2015

Fordelen med å slippe systemtro "opposisjon" av typen Syriza i Hellas til i regjeringsgemakkene, er at protestene forstummer, mens utbyttingen fortsetter. Hva skjer når grekerne oppdager svindelen? Da får de et nytt liksomvalg. Tanken er at dette skal fortsette i all evighet.

Syriza fikk 38 prosent av en stemmedeltakelse på vel 63 prosent. En liten minoritet på ca. en av fire grekere stemte på partiet. Det er nok til at en rutinert medieindustri kan spinne ett av sine ritualiserte døgnflue-events. Story: Grekerne har fått nok. Venstresida kommer. EU skjelver. Syrizas leder, hr. Pissprat, er ung, kjekk, ærlig, han har reine hender og folket i ryggen.

Etter at eventet er avsluttet (andre står i kø) og kameralysene slått av, fortsetter den virkelige virkeligheten, også i Hellas. Registrert arbeidsledighet er fortsatt 25 prosent. Halvparten av alle unge er arbeidsledige.

En greker uten arbeid har under 5000 kroner å leve av i måneden. Lønna for de som har arbeid er redusert med ca. 40 prosent. En månedslønn på rundt 10 000 kroner er vanlig. EU dreper. Skole og helsevesen er rasert, universitetene igjen reservert for de rike. Ingen ser noe til Syrizas "verdighet" som på magisk vis skulle inntre allerede mandag 26. januar.

Fase 2. Apologet-koret inn fra høyre: Gi dem tid.

De trenger evigheten. For Syriza er ikke hva det utgir seg for. Om det fins vilje, har det fratatt seg all evne til å gjøre noe som helst med grekernes harde virkelighet. Partiet er for både EU og Nato. Partiet er for Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen. Det aksepterer deres spilleregler og legitimitet. Partiet vil bare forhandle ned gjeldsbyrden.

Det er nøyaktig det samme som samtlige forhatte regjeringer har gjort før dem. Resultatet er at gjelda til troikaen, som utgjør omlag tre firedeler av landets gjeld til utlandet, allerede knapt nok blir nedbetalt, og renta er også "subsidiert". Her er fint lite å hente, sjøl med et totalt moratorium.

Ei venstreside som er verdt navnet holder seg unna religion og andre former for tvil, tro og lyseblå forhåpninger. Den holder seg til fakta. Syriza er ikke lenger opposisjon. Med posisjonen er partiet forvandlet til en lokal EU-filial. Det har vært strategien hele tida.

 


Mediesvindel: Gikk bare i spissen for seg sjøl.

"Verdenslederne" som ifølge "verdenspressen" gikk i spissen for folkemassene under antiterror-demonstrasjonen i Paris etter angrepet på Charlie Hebdo i januar gikk bare i spissen for seg sjøl, sitt politiske hoff og sikkerhetsvakter.

Alt var et iscenesatt filmopptak i en avsperret og formodentlig tungt bevoktet sidegate (bildet). Etter opptaket hoppet de i limousinene og dro hver til sitt, noen sikkert rett til et annet medieevent.

"Verdenspressen" sørget så for å vinkle slik at det så ut som om de var en del av massedemonstrasjonen. Dagsrevyen intervjuet de prominente norske enprosenterne Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland, som på tv tilsynelatende gjorde seg rede til å lede folket.

Stoltenberg er nå Europas ledende krigshisser, Jagland generalsekretær i Europarådet som har fratatt sitt mest folkerike medlem, Russland, stemmeretten i parlamentarikerforsamlingen. Begge er sosialdemokrater, og skal angivelig ha noe med arbeiderklasse og venstreside å gjøre.

Det er åpenbart ikke bare i sminkerommet at Dagsrevyen diskret retusjerer virkeligheten. Hvor mange slike nødløgner kjører mediene egentlig i sitt intetanende publikum? Fins det noen etiske grenser for slikt?

Med riktig vinkel ville innslaget ha passet best i Nytt på nytt.

 


Nei, det er ikke Carlie Hebdo. Det er Place de la Bastille i Paris etter at Francois Hollande ble valgt til president i 2012. Blant de jublende folkemassene befant seg medlemmer av kommunistpartiet, som allerede i en generasjon har vært Frankrikes SV. Bedre med husvarme og ordna lønnsforhold enn alternativ politikk.

Hollandes løfter var like feite som Syrizas. Han brøt hvert eneste ett, og er blitt den mest forhatte monarken i Frankrike siden Ludvig den 16., som ble et hode kortere på Place de la Revolution den 21. januar 1793.

Som den franske sosialdemokratiske forskeren Thomas Piketty påviser, var det de to store krigene og de katastrofale verdiødeleggelsene som framtvang en viss sosial utjevning i Europa. Konkurransen fra Sovjetunionen bidro en periode.

Kapitalen og dens politiske overbygning, den borgerlige parlamentarismen, har ellers benyttet praktisk talt hvert eneste fredsår til å øke forskjellene igjen. Inntil de sosiale spenningene igjen blir så prekære at de krever en form for utløsning.