År 0 = år 2000 for UK, 1997 for Indonesia. Rød
strek er ELM (modelltilfellet). Blå strek viser faktisk utvikling i
netto oljeeksport for UK, grønn strek for Indonesia.
| Land |
Fallrate produksjon |
Fallrate eksport |
| Indonesia |
- 3,9 pst./år |
- 28,9 pst./år |
| UK |
- 7,8 pst./år |
- 55,7 pst./år |
Det er interessant å se at UKs og Indonesias fallrater for netto
oljeeksport er så ensartet, siden forholdene i de to land er svært
ulike.
UK har høy inntekt pr. innbygger, høye
energiavgifter og liten økning i konsumet (0,2 pst./år i perioden).
Indonesia, derimot, har lav inntekt pr. innbygger, offentlige
energisubsidier og rask vekst i forbruket (4,1 pst./år i perioden).
Verdens fem største oljeeksportører,
Saudi-Arabia, Russland, Norge, Iran og UAE (merknad fra oljekrisa.no:
Eksportbildet er vel noe endret den seinere tida, uten at det betyr
noe for selve analysen), står for omtrent halvparten av all
oljeeksport i verden. I gjennomsnitt hadde disse land i perioden
2000-2005 en økning i forbruket på 3,7 pst./år.
Fra 2005 til 2006 økte forbruksveksten til 5,3
pst./år. I samme periode falt eksporten fra disse land med 3,3 pst.
Det er så godt som avgjort at fallraten for deres netto oljeeksport
vil akselerere fra 2006 til 2007.
Brown/Foucher arbeider nå videre med å utvikle
mulige sannsynlige scenarier for den framtidige oljeeksporten fra de
fem nevnte eksportører. Foreløpig oppsummerer de med at fallratene
neppe vil bli så dramatiske som for UK og Indonesias vedkommende.
Men selv om noen mindre oljeprodusenter
fortsatt øker både produksjon og netto eksport, blir fallratene for de
store såpass kraftige at økt eksport fra små produsenter neppe kan
oppveie dette.
Total global oljeutvinning er viktig, men
oljeimporterende land fokuserer på to forhold - sin egen innenlandske
produksjon og verdens netto eksportkapasitet.
Etter vår mening bør vi basere vår planlegging
på en svært realistisk mulighet for en raskt synkende netto
oljeeksport i verden, avslutter Brown og Foucher.
|
