|
Skifergass: Verre
enn kull

Rød markering viser hvor Statoil driver
skifergassvirksomhet i Marcellus. (Ill.: Statoil)
Av Jan Herdal
Publisert 11. desember 2011 Sist oppdatert: 12. desember
2011
Statoils Helge
Lund er blant dem som mener naturgass er utmerket overgangsenergi
inntil verdens energiforsyning blir "helt grønn". Han viser til at
gass frigjør mindre CO2 enn både kull og olje under forbrenning.
Følgelig er det et steg i "rett retning".
Etter inngående faktastudier ser ikke undertegnede lenger på
CO2-utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet som et vesentlig
miljøproblem. Det er ressurs- og energiutarminga som er vår tids store
problem.
Av og til er det likevel gøy å plaske med litt i andedammen. Statoil
er som kjent
tungt inne i skifergass i USA,
primært i Marcellus-formasjonen, antatt å inneholde USAs største
forekomster av skifergass.
De som er opptatt av CO2 bør studere
denne rapporten, som forteller at
forskere ved Cornell Universitet har funnet ut at skifergass over en
20-årsperiode tilfører atmosfæren minst 20 prosent mer drivhusgass enn
hva kull gjør, og "kanskje mer enn dobbelt så mye".
Naturgass består i hovedsak av metan, som regnes som en 22 ganger så
sterk drivhusgass som CO2. Derfor ansees det ved konvensjonell olje-
og gassutvinning mer klimavennlig å fakle (brenne) på stedet gass som
ikke kan selges, enn å la gassen fordampe i lufta.
Ved utvinning av skifergass, som bl.a. omfatter fraksjonering av
skiferen, unnslipper så mye gass direkte til atmosfæren at det mer
enn oppveier fordelen ved at gass frigjør mindre CO2 enn hva kull gjør ved
forbrenning
i forbruksfasen.
Forskerne mener at så mye som 3,6-7,9 prosent av gassen unnslipper
i løpet av en skifergassbrønns levetid.
USAs miljøverndepartement innrømmer nå at det har undervurdert denne
siden av skifergassvirksomheten. Det er nok undervurdert i
konvensjonell gassutvinning også, men der er trolig utslippene
atskillig mindre.
Andre rapporter viser at grunn- og drikkevann forurenses, og giftige
gasser frigjøres. USAs gassmarked har mer eller mindre brutt sammen
med priser på en fjerdepart av hva de er i Europa. Ikke en eneste
skifergassoperatør tjener penger, og nå stuper boreaktiviteten.
Med andre ord - en typisk kapitalistisk "boom", som det norske
statsoljeselskapet har satset mange milliarder kroner i.

Klart at
klimahysteriet gir resultater. Her ser vi Nobelpris-vinner Al Gore,
som angivelig tror på 3 meters stigning i havnivået, sin 50-millioners
villa ved strandkanten i kaksestedet Montecito i California, innkjøpt
i 2010 med svømmebasseng, spa, fontener, vinkjeller og 600
kvadratmeter netto boareal.

Fra før eier Al Gore
i tillegg til flere andre boliger dette beskjedne lille krypinn i
Nashville, Tennessee, som aleine forbruker anslagsvis 20 ganger så mye
strøm som et gjennomsnittshjem i USA.
Enkle mennesker vil
kanskje spørre seg hvem som er sjukest - klimaet eller enkelte av dets
angivelige forkjempere.

For å unngå
beskyldninger om politisk slagside tar jeg med bildet av huset til
Michael Moore, en av de mest profilerte kritikerne av
"enprosent"-samfunnet USA, i en rikmannsenklave ved Torch Lake i
Michigan. Til en pris av 12 mill. kroner og med et netto boareal på
900 kvadratmeter bringer det Moore trygt opp i den enprosenten han
lever av å kritisere.
Moore-fans kan trøste
seg med at de slipper i hvert fall den fæle kommunismen, med sine
utidige krav om en reell fordeling av samfunnsgodene og et system som sørger for
at det gjennomføres.
Korrupsjon og hykleri må
ikke nødvendigvis alltid være uunngåelige produkter av demokratiet,
slik de utvilsomt er i dag, observerte i sin tid optimisten Mahatma
Gandhi.
Det avhenger nok veldig
av hva vi mener med demokrati.
|