Tilbake til forsida

Skifergass: Verre enn kull

Rød markering viser hvor Statoil driver
skifergassvirksomhet i Marcellus. (Ill.: Statoil)

Av Jan Herdal
Publisert 11. desember 2011   Sist oppdatert: 12. desember 2011

Statoils Helge Lund er blant dem som mener naturgass er utmerket overgangsenergi inntil verdens energiforsyning blir "helt grønn". Han viser til at gass frigjør mindre CO2 enn både kull og olje under forbrenning. Følgelig er det et steg i "rett retning".

Etter inngående faktastudier ser ikke undertegnede lenger på CO2-utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet som et vesentlig miljøproblem. Det er ressurs- og energiutarminga som er vår tids store problem.

Av og til er det likevel gøy å plaske med litt i andedammen. Statoil er som kjent tungt inne i skifergass i USA, primært i Marcellus-formasjonen, antatt å inneholde USAs største forekomster av skifergass.

De som er opptatt av CO2 bør studere denne rapporten, som forteller at forskere ved Cornell Universitet har funnet ut at skifergass over en 20-årsperiode tilfører atmosfæren minst 20 prosent mer drivhusgass enn hva kull gjør, og "kanskje mer enn dobbelt så mye".

Naturgass består i hovedsak av metan, som regnes som en 22 ganger så sterk drivhusgass som CO2. Derfor ansees det ved konvensjonell olje- og gassutvinning mer klimavennlig å fakle (brenne) på stedet gass som ikke kan selges, enn å la gassen fordampe i lufta.

Ved utvinning av skifergass, som bl.a. omfatter fraksjonering av skiferen, unnslipper så mye gass direkte til atmosfæren at det mer enn oppveier fordelen ved at gass frigjør mindre CO2 enn hva kull gjør ved forbrenning
i forbruksfasen.

Forskerne mener at så mye som 3,6-7,9 prosent av gassen unnslipper
i løpet av en skifergassbrønns levetid.

USAs miljøverndepartement innrømmer nå at det har undervurdert denne siden av skifergassvirksomheten. Det er nok undervurdert i konvensjonell gassutvinning også, men der er trolig utslippene atskillig mindre.

Andre rapporter viser at grunn- og drikkevann forurenses, og giftige gasser frigjøres. USAs gassmarked har mer eller mindre brutt sammen med priser på en fjerdepart av hva de er i Europa. Ikke en eneste skifergassoperatør tjener penger, og nå stuper boreaktiviteten.

Med andre ord - en typisk kapitalistisk "boom", som det norske statsoljeselskapet har satset mange milliarder kroner i.

Klart at klimahysteriet gir resultater. Her ser vi Nobelpris-vinner Al Gore, som angivelig tror på 3 meters stigning i havnivået, sin 50-millioners villa ved strandkanten i kaksestedet Montecito i California, innkjøpt i 2010 med svømmebasseng, spa, fontener, vinkjeller og 600 kvadratmeter netto boareal.

Fra før eier Al Gore i tillegg til flere andre boliger dette beskjedne lille krypinn i Nashville, Tennessee, som aleine forbruker anslagsvis 20 ganger så mye strøm som et gjennomsnittshjem i USA.

Enkle mennesker vil kanskje spørre seg hvem som er sjukest - klimaet eller enkelte av dets angivelige forkjempere.

For å unngå beskyldninger om politisk slagside tar jeg med bildet av huset til Michael Moore, en av de mest profilerte kritikerne av "enprosent"-samfunnet USA, i en rikmannsenklave ved Torch Lake i Michigan. Til en pris av 12 mill. kroner og med et netto boareal på 900 kvadratmeter bringer det Moore trygt opp i den enprosenten han lever av å kritisere.

Moore-fans kan trøste seg med at de slipper i hvert fall den fæle kommunismen, med sine utidige krav om en reell fordeling av samfunnsgodene og et system som sørger for at det gjennomføres.

Korrupsjon og hykleri må ikke nødvendigvis alltid være uunngåelige produkter av demokratiet, slik de utvilsomt er i dag, observerte i sin tid optimisten Mahatma Gandhi.

Det avhenger nok veldig av hva vi mener med demokrati.