Tilbake til forsida

 

 

At all norsk produksjon
er lønnsom på 55 dollar
fatet, er bare tøys.

 

60 dollar er svartedauen


30 mill. fat/døgn eller omlag en tredel av verdens oljeproduksjon (all liquids) er ulønnsom ved 60 dollar fatet, ifølge Energy Aspects/Bank of Canada.

 

Av Jan Herdal
Publisert  5. februar 2015

Foreløpig ser verdens oljeproduksjon ut til å rulle videre av egen tyngde, men mange har begynt å regne på hva lav pris etter hvert vil kunne innebære for produksjonsnivået. Matt Mushalik på Crude Oil Peak har kikket på en rapport fra Bank of Canada.

Lønnsom drift? Her er renteutgifter og profitt ikke med. Da finner altså Bank of Canada at amerikansk skiferolje er lønnsom ved 75 dollar fatet. Skiferoljeselskapene måtte låne mer penger enn de tjente sjøl da oljeprisen i USA lå godt over 100 dollar. At kanadisk tjæresand greier seg med 80 dollar, er minst like tvilsomt.

At all norsk olje er lønnsom på 55 dollar, er tøys. Plattformen til det sterkt forsinka paradeprosjektet i Barentshavet, Goliat, er for tida under tauing fra Asia til Norge. Anslag går ut på at Goliat vil kreve minst 100 dollar fatet for å gå i balanse.

Til tross for et overoptimistisk utgangspunkt, ser vi at verden likevel bare vil kunne produsere ca. 60 mill./fat all liquids (råolje pluss annen væske) pr. døgn lønnsomt med en pris på 60 dollar fatet. Når dagens forbruk ligger rundt 90 mill. fat/døgn, aner vi hva et slikt produksjonsnivå vil måtte medføre både for oljeprisen og verdensøkonomien.

Om vi ikke fester oss for mye ved de spesifikke tallene, gir grafen trolig et rimelig bra bilde på det relative forholdet mellom de ulike produsentenes konkurranseevne. Særlig Saudi-Arabia, men også resten av OPEC samt Russland har billig produksjon. Også konvensjonell amerikansk olje greier seg relativt bra. Andre produsenter som er ille ute i tillegg til kanadisk tjæresand og amerikansk skiferolje, er Brasil og Mexiko.

Norge ligger omtrent midt i fatet.

Dette er anslaget over hvor mye oljeproduksjon som blir ulønnsom ved ulike prisestimater. Ved 50 dollar fatet er bare vel 50 mill. fat/døgn av verdens væskeproduksjon fortsatt lønnsom. Canada, skiferolje i USA, Brasil, Mexiko, annen ikke-Opec, Kina og Norge er helt ute, mens mesteparten av Russlands og OPECs produksjon fortsatt er lønnsom.

60 mill. fat pr. døgn er tilbake til oljeforbruket på midten av 1980-tallet, da verden hadde 4,5 mrd. innbyggere, ca. 3 milliarder færre enn i dag. 60 mill. fat/døgn i vår tid er massesult, sammenbrudd i kommunikasjoner og industridød. Eller historiens mest vellykka klimapolitikk, sett fra den kanten.

Hva disse grafene egentlig forteller, er at enten må oljeprisen opp igjen, eller så går menneskeheten inn i sin verste krise siden Svartedauen.

 


I Russland fortsetter visst oljefesten uansett...