(Januar 2006) Som sagt - det har vært langt mellom drammene i Oljedirektoratet de siste 10-12 åra, så det er kanskje forståelig at de der i gården fortsetter å prate opp oljefunnet med det sterkt misvisende navnet Goliat så godt de kan. Men Goliat er fortsatt en mygg, en spurv i tranedans.

Av Jan Herdal

Torsdag 12. januar kom meldingen om at Oljedirektoratet tror Goliat inneholder 250 millioner fat olje. Noen dager før meldte direktoratet at feltet kunne inneholde inntil 100 millioner fat. Hva som ligger bak oppskrivingen på 150 millioner fat er uvisst, noen nye ressursundersøkelser kan umulig ha vært foretatt i løpet av disse dagene.

Ser vi på direktoratets optimistiske forhåndsanslag for oljeproduksjonen i 2005 og det som ble de faktiske resultatene, er det all grunn til å stille spørsmål ved etatens regnemetoder, men regnefeil på 150 prosent er likevel i drøyeste laget.

Her er et par forslag til forklaringer:

1. 100 millioner fat til en total verdi av 40 milliarder kroner er slett ikke noe vinnerlodd i Barentshavet. Det er noe utbygger ENI trolig ville måtte regne lenge og vel på, med de utbyggingskostnader og sikkerhetstiltak som må påregnes i dette området. Og kravet om skattelettelser og gunstige rammebetingelser vil komme så sikket som amen i kjerka. Altså: Utbygger må kløs på ryggen.

2. Det er en kjent sak at det er intern strid i regjeringa om utbygging av Goliat, og oljeutbygging i nord i det hele tatt. Ved å skrive opp verdiene i feltet blir det vanskeligere for motstanderne å si nei.

Saken er den at ingen veit hvor mye olje som finnes i feltet før det er foretatt ytterligere undersøkelser. Den ene gjetningen kan være like bra og kvalifisert som den andre.

La oss så si at Oljedirektoratets nye overslag stemmer. Fortsatt blir spørsmålet: Bør vi risikere å grise ned ett av verdens viktigste gjenværende matfat bare for å forlenge norsk oljeproduksjon på dagens nivå med ca. 3 måneder - herfra til påske, omtrent?

Med det nye anslaget vil feltet over 20 år gi en produksjon på 12 millioner fat årlig. Total oljeproduksjon er for tida på 1 000 millioner fat årlig. Goliat vil altså tilføre fire dagsproduksjoner pr. år, vel 1 prosent av totalen. Fortsatt: Er det verdt risikoen?

Legg til at det vanligvis tar 6-7 år fra et drivverdig funn er gjort til oljen kommer på nettet. I løpet av disse åra vil norsk oljeproduksjon fortsette å synke rimelig bratt, og småfunn av typen Goliat har ingen mulighet for å snu den trenden. De vil knapt nok påvirke den. Det skal fortsatt mye mer til, Oljedirektoratets nye hasteoppskriving til tross.