Tilbake til forsida

Overskuddet krymper

Talende utvikling: Netto kontantstrøm til staten fra petroleumsvirksomheten passerte sin historiske topp i 2008. Men også i 2001, da oljeprisen var en brøkdel av i dag, var den høyere enn i 2010. (Kilde: oljedirektoratet)

Av Jan Herdal
Publisert 21. august 2011

Sjøl om overskuddet bare går fra eventyrlig til litt mindre eventyrlig, er det ei interessant og talende utvikling som framkommer i ovenstående graf, trykt i Faktaheftet 2011 fra oljedirektoratet.

Netto kontantstrøm til staten var f. eks. høyere i 2001 enn i 2010. På den tida var oljeprisen bare en brøkdel av hva den er i dag. Til gjengjeld utvant Norge da 180 mill. kubikkmeter råolje, mot vel 104 mill. i 2010.

Investeringer og driftskostnader var også bare en brøkdel av i dag, anslagsvis rundt 50 mrd. kroner totalt. Ifølge direktoratet var investeringene over 130 mrd. kroner og driftskostnadene 60 mrd. i 2010, til sammen 190 mrd. kroner. Tallet er antatt å øke videre i 2011.

Når oljeproduksjonen samtidig synker, er dette et klart uttrykk for at oljen blir stadig dyrere og vanskeligere å utvinne.

Statens fortjeneste på petroleumsvirksomheten passerte toppen i 2008 med ca. 430 mrd. kroner. Dette er ikke så underlig. Det var det året oljeprisen gjorde ett byks og en kort periode satte historisk prisrekord med over 140 dollar fatet. Gjennomsnittsprisen for Brent ble ca. 100 dollar det året.

I 2009 sank prisen til et snitt på under 80 dollar, og netto kontantstrøm til staten til anslagsvis 290 mrd. kroner, et fall på over 30 prosent. Ikke bare sank oljeprisen med ca. 20 prosent, norsk råoljeproduksjon falt med 5,9 prosent, og investeringer og driftskostnader krøp oppover.

Til tross for at oljeprisen økte noen dollar i 2010, falt statens netto kontantstrøm ytterligere noen milliarder. Årsak: Økende kostnader, men først og fremst et nytt, kraftig fall i oljeproduksjonen på ca. 10 prosent.

Hittil i 2011 er snittprisen på Brent over 105 mill. dollar, høyeste års-gjennomsnitt i "moderne" oljetid og en markant økning i forhold til 2010. Men kostnadene øker videre, samtidig som norsk råoljeproduksjonen faller med nye 8-10 pst. Et nytt fall i statens netto kontantstrøm er å forvente.

Dette kommer til å gå raskt nå. Det er to tendenser som virker sammen og forsterker hverandre - fallende produksjon og økende kostnader. Videre tyder mye på at oljeprisen har nådd, og kanskje allerede passert, det nivået som verdensøkonomien kan tåle.

En stadig dyrere norsk oljevirksomhet kan neppe påregne videre drahjelp gjennom vesentlig høyere oljepris. Tendensen er i det minste i øyeblikket snarere markedssammenbrudd og dermed potensielt prisfall.

I denne situasjonen vil et kraftig videre fall i råoljeproduksjonen i løpet av få år utvikle seg til en økonomisk katastrofe og slå beina under investeringene.

Vi ser at de viktigste inntektskildene for staten er skatter og SDØE. Sistnevnte består av direkte statlige eierandeler i stort sett de feiteste felta på sokkelen. Begge inntektskilder faller markant. Det betyr at både overskuddet i oljeselskapene og indrefiletene på sokkelen krymper.