Tilbake til forsida

 

 

En slik rovdrift har de
norske gassressursene aldri
tidligere vært utsatt for.

 

Følger ordre, blåser tankene


Bilde fra gassfeltet Sleipner, som snart er tømt. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

 

Av Jan Herdal
Publisert 13. mars 2015

Etter ordre fra USA ble norsk olje på 1980-tallet hemningsløst brukt til å knekke sovjetisk økonomi. I dag inngår stadig skrumpende norske gassreserver i samme geopolitiske spill, nå mot Russland.

Et mer komisk - men for skattebetalerne dyrt - innslag finner du her.

Globaliseringen av politikken har skapt en politisk kaste som ikke bryr seg om sitt lands nasjonale interesser. De tar ordre fra annet hold. Stortinget besettes av fjernstyrte roboter. Nøkkelpersonene blant Imperiets lydige lakeier belønnes med lukrative internasjonale sinekyreposter, mens de andre får nøye seg med statlig gullpensjon her hjemme.

Ifølge oljedirektoratets produksjonstall har salgsgassuttaket på norsk sokkel fra og med oktober ligget godt over 10 mrd. kubikkmeter pr. måned, tilsvarende et årlig salgsvolum på 120 mrd. kubikkmeter. Årlig fakles ca. 5 mrd. kubikkmeter, og ca. 40 mrd. kubikkmeter bindes i reinjisering for å holde produksjonstrykket oppe i en rekke felt. Resirkulasjon av injeksjonsgass kan ta 20-30 år, og alt bli neppe gjenvunnet.

I øyeblikket tilsvarer bruttouttaket av gass med andre ord ca. 165 mrd. kubikkmeter/år.

I den siste ressursrapporten oppgir direktoratet at det pr. utgangen av 2014 var totalt 1370 mrd. kubikkmeter gass i produksjon på sokkelen, ned 67 mrd. kubikkmeter fra året før. Det er dessuten et tall med et par store modifikasjoner. 460 mrd. kubikkmeter er pr. regjeringsvedtak bundet i Troll Vest inntil oljen i denne delen av Troll er hentet ut. Det skal etter planen ha skjedd i 2024, om 9-10 år fra nå av.

190 mrd. kubikkmeter befinner seg i Snøhvit i Barentshavet. Øvre produksjonsgrense er maks 5 mrd. kubikkmeter/år. Gassen prosesseres som LNG på Melkøya utenfor Hammerfest og eksporteres på kjøl.

Reelle produksjonsreserver i rørgassystemet til Europa er pr. dato med andre ord anslagsvis 720 mrd. kubikkmeter. Minus Snøhvits 5 mrd. kubikkmeter/år, ser vi at rørgassfelta for tida belastes med et totalt uttak på ca. 160 mrd. kubikkmeter/år.

Det gir et forhold mellom reserver og produksjon på 720 : 160 = 4,5 år. Tar vi med Snøhvit blir regnestykket 910 : 165 = 5,5 år. En slik rovdrift har de norske gassressursene aldri tidligere vært utsatt for. Tilførsel av ny produksjonsgass kan anslås til ca. 30-40 mrd. kubikkmeter pr. år, eller 30 pst. erstatningsgrad.

Stortinget?

Salige er de enfoldige, for de skal arve den borgerlige parlamentarismen. Det fins ikke ett eneste politisk "parti" som ikke har miljø og ressurser høyt på sin verbale dagsorden, men ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene har ikke vært tema siden 1980-tallet.