Vi skyver på nedturen,
og den blir desto brattere
når den kommer.

 

Pumper som gale



På geopolitisk ordre fra USA/EU går norsk gassproduksjon amok,
og det kommer til å straffe seg så det suser.

 

Av Jan Herdal
Publisert 21. september 2015

Det er vanskelig å forstå seg på verden, når all logikk kastes på båten. Mange undrer seg over de globale oljeprodusentenes tilsynelatende sjølmords-
bombertaktikk. Jo mer oljeprisen synker, desto mer produserer de.

Saken er nok den at det globale finanssystemet ligger i vektskåla. Gjeldsbelastningen er så gigantisk at hele systemet risikerer å ryke med oljemafiaen. Litt penger inn ansees vel fortsatt bedre enn ingenting.

Allan Strom Christensen skriver om dette i en utførlig artikkel på Resilience.org, der han f. eks. påviser at 80 prosent av den canadiske syntetiske oljeproduksjonen (fra tjæresand) er ulønnsom med dagens priser.

Norge er ett av de aller siste land som burde kaste seg på denne bølga. Ved årsskiftet inneholdt de produserende oljefelta ifølge oljedirektoratet 586 mill. kubikkmeter gjenværende olje (Reservekategori 1). Fjorårets produksjon er oppjustert til 87,7 mill., og det gir et forhold mellom produksjon og reserver på 6,6 år.

Erstatningsgraden av ny olje framover har vært anslått til ca. 30 prosent av uttaket. Men det var før det, og itte nå. Rystad Energy, som ikke er kjent for å snakke ned oljemafiaen, har anslått at bare en tredel av prosjektene på norsk sokkel er lønnsomme med en oljepris på 50 dollar fatet. Det betyr at det er nesten bare Johan Sverdrup som går i pluss.

Det første oljefeltet i Barentshavet, den lille klatten Goliat som etter planen skal settes i drift i år, trenger ifølge samme Rystad 95 dollar fatet for å gå i balanse. Situasjonen er ikke bedre for gassreservene, der reelle produksjonsreserver i rørsystemet til Europa i skrivende stund er under 720 mrd. kubikkmeter.

Men hva ser vi? Hittil i år har norske myndigheter pumpet både olje og gass som gale. De siste månedstall fra oljedirektoratet viser at både olje og særlig gass ligger godt over både prognoser og fjorårets produksjon. Samlet produksjonsvolum er 8,4 mill. kubikkmeter eller over 5 prosent høyere enn i fjor. Årets gassproduksjon ligger i øyeblikket an til å passere 110 mrd. kubikkmeter.

Produksjonsøkningen aleine blåser bort alt av regjeringas angivelige klimagasspolitikk - for de som måtte interessere seg for den mer eksentriske del av debatten.

Alt for USA og EU, og kan vi være med og knekke Russland er det bingo, later til å være tenkningen. Taktikken fungerer ikke. Og den har dessuten lett for å slå tilbake. Ansvarlig ressursforvaltning er et glemt begrep i norsk petroleumsforvaltning.

Vi er i ferd med å spise opp hele produksjonsbasen for både olje og gass. Vi skyver på nedturen, og den blir desto brattere når den kommer.