Tilbake til forsiden

 

Feilvurderinger for milliarder
av kroner sopes lett og rutinemessig
under teppet.

 

Et kraftig fall


Produksjonsfallet i september var særlig tydelig også for gassutvinninga.

 

Av Jan Herdal
Publisert 19. oktober
2016

Når de produserende oljereservene på norsk sokkel pr. siste årsskifte var redusert til 564 mill. kubikkmeter, mens årsuttaket ble økt til 91 mill. kubikkmeter i 2015 (forholdet reserver/produksjon vel 6 år), sier det seg sjøl at alt må gå på skinner om produksjonen skal opprettholdes.

Politikerne virker like holdnings- og kunnskapsløse på dette området som så mange andre. Ingen stiller spørsmål. Ingen våger å ta et steg utenfor boksen. Rovdrift på petroleumsressursene er blitt et ikketema, nærmest tabu. Over hele fjøla, inkludert den delen som hykler mest om natur- og miljøvern.

Ja, hittil i år er utvinninga faktisk økt ytterligere, og for min del stiller jeg meg stadig spørsmål om hvor lenge dette kan holde. De foreløpige produksjonstallene for september, som ble lagt fram av oljedirektoratet i går, kan være et forvarsel i så måte.

Væskeutvinninga (råolje, NGL og kondensat) falt med 18 prosent i forhold til august. Gassutvinninga (bildet) falt med 1,6 mrd. kubikkmeter til 6,4 mrd. kubikkmeter, eller hele 20 prosent. For første gang i år svikter den - dessuten grovt - også i forhold til direktoratets prognose.

Visst er årsaken "blant anna" at flere felt har vært stengt for vedlikehold, men det betyr at det også er andre årsaker, som direktoratet ikke går nærmere inn på. Septembertallene blir neppe gjennomsnitt for resten av året, men de burde kunne tjene som et varsko om at de produserende reservene er farlig overbeskattet.

Med et 80-tall produserende oljefelt på sokkelen, kan årsaker til produksjonsvikt i forhold til forventninger være så mangt. Ikke planlagt nedetid kan være en. Jeg vil imidlertid peke på en mer strukturell årsak, som samtidig viser at hybris og solskinnsprognoser er både utbredt og skadelig også i denne bransjen.

En del av de gamle, større feltene er krittfelt. Kritt er porøst og kan inneholde mye olje (og gass). Men det har en tendens til å tette seg i møte med vanninnsig, og dermed tar det lang tid å utvinne ressursene. For en fem års tid siden ble det besluttet å investere over 100 mrd. kroner i å "stake opp" krittfeltene Ekofisk, Eldfisk og Valhall.

Resultatet har vært omtrent det samme - skuffende - for alle, men la meg nøye meg med å bruke Ekofisk, det første feltet på norsk sokkel og det største etter Statfjord som eksempel. Det er dessuten i dag det nest største produksjonsfeltet på sokkelen. I perioden 2011-2014 ble det lagt ned anslagsvis 45 mrd. kroner i prosjektet Ekofisk Sør.

Prosjektet ble, med ikke så lite fanfare, fullført både på tid og budsjett, og forventningene til produksjonsøkningen var skyhøge, slik prognosen som ble vedlagt PUD til departementet viser:

 

 

Vi kan notere oss at produksjonen skulle skyte i været allerede i 2015, og i år skulle den ha økt med over 50 000 fat/døgn eller minst 20 pst. i forhold til 2014. Hvordan har det gått? La oss se på produksjonstallene for Ekofisk på oljedirektoratets faktasider:

Tallene viser at 2015 ble det nest svakeste året i Ekofisks historie siden 1988. Produksjonen falt med 4-5 prosent i forhold til 2014. Bare 2013 var dårligere. For 2016 ser det enda verre ut. Produksjonen på 3,9 mill. kubikk gjelder ut august, og indikerer at Ekofisk i år kan få problemer med å runde 6 mill. kubikkmeter råolje, ned 7-8 prosent i forhold til 2015.

I stedet for produksjonsøkning, synes Ekofisks langsiktige produksjonsfall å fortsette, nesten som om ingenting skulle ha skjedd, og ihvertfall ikke at det er kastet 45 mrd. kroner ned i borehullene.

Feilvurderinger for milliarder av kroner som lett og rutinemessig sopes under teppet, uten at noen stiller så mye som et spørsmål. Etter alt å dømme er de oppskrudde produksjonsforventningene dessuten lagt inn i oljedirektoratets produksjonsprognoser for framtida, som blir tilsvarende misvisende.