Tilbake til forsida

 

 

Regjeringa ser oljekrisa som
"godt nytt" for en nødvendig, men
"fryktelig vond" omstilling i Norge.

 

Sjokkterapi light?


Regjeringa vil bruke oljekrisa som påskudd til en sjokkdoktrine light i Norge. (Bilde fra en gammel annonsekampanje for Statoil)

 

Av Jan Herdal
Publisert 19. desember 2014

Det lukter Civita og strategisk høyretenkning lang veg. Regjeringa vil etter læreboka nå koke ihop en borgerlig sjokkterapi light tilpasset norske forhold, og med oljekrisa som disiplinerende faktor. De rike skal bli rikere. Det vi har sett til nå er bare begynnelsen.

Å beskrive en situasjon er så ikke vanskelig. Djevelen sitter i tolkninga. Hva sier næringsminister Monica Mæland egentlig til Dagens Næringsliv torsdag 18. desember? Jo, hun sier at "oppbremsingen" i oljesektoren kan være "godt nytt" for en nødvending, men "fryktelig vond" omstilling i Norge.

Godt nytt? Omstilling til hva?

Uten sammenlikning for øvrig, det er vel omtrent slik statsmininsteren i Ukraina uttaler seg i disse dager: Omstillinga er vond, men nødvendig. Spørsmålet er hvem den blir vond for. Slike politisk styrte prosesser har vist seg å være svært bra for de allerede søkkrike over hele Europa, som bl.a. den franske økonomen Thomas Piketty er inne på.

Fordeling er regjeringas hvite område på kartet.

Finansminister Siv Jensen er enda klarere enn Mæland: - Dette er ingen krise, det er en omstilling, sier hun. Hun vil ikke ta i bruk midlertidige tiltakspakker. Norge skal ikke tilbake til normalen, men til en "ny" normal. Hun definerer den ikke nærmere, men det er liten tvil om at Siv Jensens og regjeringas normal er å finne i dagens krise-EU, og hennes primærløsning er enda mer skattelette for de rike.

Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene. Det legges opp til nye, forsterka angrep på fagbevegelsen og det kollektive avtaleverket. Det blir propaganda for lave lønnstillegg, sulteforing av kommunene, økt press for privatisering og effektivisering, og mindre penger til offentlig helsevesen og offentlig skole.

Løsninga er den stikk motsatte: Slå ring om de viktige, grunnleggende felles samfunnsoppgavene. La de rike betale for den krisa de har skapt. Det har sjelden vært mer å hente hos dem enn det er i dag.